Hva er metanol?
Metanol (CH₃OH) er et derivat av hydrogen og en energibærer som brukes innen sjøfart, bilindustri og elektrisitetssektoren. Metanolens miljømessige og økonomiske fordeler gjør det i økende grad til et attraktivt alternativt drivstoff for å drive kjøretøy og skip og til oppvarming.
Ved forbrenning dannes ingen svoveloksider (SOₓ) og svært lite sot og partikler. CO₂-utslippet per energienhet er lavere enn for bensin og diesel.
Metanol har tradisjonelt vært fremstilt fra naturgass, men det kan også lages av fornybare og resirkulerbare råstoff som landbruksavfall, søppel, kloakk, fornybar elektrisitet og fanget CO₂. Bruk av metanol gir dermed store muligheter for å redusere klimagassutslippene fra industri og transport.
Metanol er en klar, flytende kjemikalie som brukes i tusenvis av hverdagsprodukter, inkludert plast, maling, kosmetikk og drivstoff. Metanol er også en energiressurs som brukes i maritim sektor, bilindustri og elektrisitetssektoren, og en fremvoksende fornybar energiressurs.
Metanol er vannløselig og lett biologisk nedbrytbar og det er det enkleste medlemmet av en gruppe organiske kjemikalier kalt alkoholer. Metanol er flytende ved romtemperatur og atmosfærisk trykk.
Fysisk og kjemisk risiko
Brannfare: Metanol er svært brennbart (flammepunkt ca. 12 °C). Metanol har lavere flammeintensitet enn bensin, og flammene er mindre lysende, men risikoen er fortsatt betydelig.
Eksplosjonsfare: Dampskyer kan danne eksplosive blandinger med luft, spesielt i lukkede rom.
Korrosjon: Kan reagere med visse metaller og materialer, og krever kompatible lagringsløsninger.
Helsefare: Metanol er svært giftig. Inntak, inhalasjon eller hudkontakt kan føre til alvorlig forgiftning, inkludert blindhet eller død. Allerede små doser (10–30 ml) kan være livstruende. Verneutstyr som hansker, briller og åndedrettsvern er nødvendig ved håndtering.
Håndtering av risiko
- Metanol klassifiseres som farlig gods.
- Krever tette beholdere og god ventilasjon for å unngå utslipp.
Alle som håndterer metanol må ha riktig opplæring, verneutstyr og følge gjeldende prosedyrer og rutiner. Lagrings- og distribusjonssystemene må være dimensjonert og godkjent for metanol, og beredskapsløsninger må være på plass. Lagringssystemene må ha god ventilasjon. Damp kan samle seg i lavtliggende eller utilstrekkelig ventilerte områder.
Overvåkning av gnist/antenning må være installert, og tennkilder fjernes. Tanker og utstyr må være jordet for å hindre oppbygning av statisk elektrisitet.
Metanol kan være miljømessig gunstig som drivstoff, men ved ulykker kan utslipp påvirke luft, vann og grunn. Derfor må også miljøtiltak inkluderes.
Alle lagringstanker og tappesteder skal ha en fysisk barriere eller oppsamlingskum som kan holde minst 110 % av volumet til den største tanken, for å hindre at utslipp går til grunn eller vann. Gulv og fundamenter bør være støpt med ikke-absorberende og kjemikaliebestandige materialer, slik at metanol ikke kan trenge ned i bakken.
Metanol er biologisk nedbrytbar og løselig i vann, så små mengder kan fortynnes og brytes ned raskt av mikroorganismer, men store mengder i vannmiljø kan føre til oksygenmangel og skade vannorganismer. Derfor skal utslipp aldri skylles direkte til avløp, men samles opp for kontrollert behandling.
Metanoldamp bidrar ikke direkte til sur nedbør eller skader ozonlaget, men høye lokale konsentrasjoner kan gi luftforurensning og helserisiko. Derfor skal tanker ha lukket ventilasjonssystem med kondensatgjenvinning eller kullfilter. Påfyllings- og lossesteder skal ha dampgjenvinning (vapour recovery).
Metanolholdig avfall (fra rengjøring, spill, filtrering osv.) skal ikke brennes åpent eller helles i avløp. Det må sendes til godkjent mottak for farlig avfall eller energiutnyttelse.