Vil gi innhold til hul hydrogenstrategi

– Regjeringens hydrogenstrategi er lite ambisiøs og vil ikke utløse det store potensialet Norge har for industriutvikling og verdiskaping, sier NHFs generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.


Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn og olje- og energiminister Tina Bru må opp i ringene og ta et mer fremtidsrettet grep om den norske hydrogenstrategien, mener NHF.

Norsk Hydrogenforum har med høye forventinger sett nærmere på regjeringens hydrogenstrategi, som olje- og energiminister Tina Bru og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn la fram på NHF sin hydrogenkonferanse 3. juni.

– Selv om det er flere lyspunkter i strategien, er helhetsinntrykket dessverre at regjeringen ikke har tatt innover seg hva hydrogen og hydrogenteknologi kan bety for Norge i form av bærekraftig omstilling og nye grønne arbeidsplasser, sier NHFs styreleder Steffen Møller-Holst.

Regjeringen i baksetet

Regjeringen skriver i strategien at handlingsplanen for infrastruktur for alternative drivstoff legger de overordnede føringene for regjeringens politikk. I denne handlingsplanen er regjeringen tydelige på at utrulling av alternative energibærere skal være markedsbasert. Hydrogenstrategien bekrefter at regjeringen setter seg i baksetet. NHF mener at myndighetene må innta en langt mer offensiv rolle.

– Det er avgjørende at det offentlige spiller en nøkkelrolle i etableringen av hydrogeninfrastruktur til transport. Her må det etableres et offentlig-privat samarbeid, der myndighetene tar en langt mer aktiv rolle enn å la markedet bestemme. Slik det nå ligger an vil teknologileverandørene og investorer prioritere sin satsing i andre land med langt høyere ambisjonsnivå, sier generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.

Hydrogenbransjen er klar nå  

På flere steder i hydrogenstrategien vises det til Klimakur, og barrierer som teknologimodenhet og høye kostnader trekkes frem. NHF har kommet med flere kritiske bemerkninger til Klimakur og mener omtalen av hydrogen i større grad må basere seg på oppdatert og korrekt informasjon.

Det medfører ikke riktighet at teknologimodenhet generelt sett er en sentral barriere for å ta i bruk hydrogen. Dette gjelder både produksjon ved vannelektrolyse og lagring av hydrogen som begge er kommersielle teknologier.

– Brenselceller for kjøretøyer er også moden og robust teknologi. Toyota tidobler nå produksjonskapasiteten til 30 000 hydrogenbiler per år. NEL øker nå tilsvarende sin produksjonskapasitet 30-gangen til 1 GW/år. Hydrogenbransjen satser for fullt i flere sektorer, men trenger tilgang til risikovillig kapital og gunstige, og forutsigbare rammebetingelser fra myndighetene, sier Steffen Møller-Holst.

EU ser mulighetene

I EUs Green Deal og den nylige framlagte krisepakken, peker EU på hydrogen som ett av de viktigste områdene som skal ta oss ut av koronakrisen. Tyskland, Storbritannia, Nederland og Portugal går foran og legger på bordet konkrete og ambisiøse planer for hydrogensatsingen.

I den tyske hydrogenstrategien er det lagt inn 95 milliarder kroner øremerket til hydrogen. I forhold til folketall, tilsvarer det 5 milliarder friske kroner til hydrogen i Norge. Vi har de beste forutsetninger for å lede an denne satsingen, i form av industriell erfaring, tilgang på fornybar energi, store gassressurser og kompetente teknologimiljøer. Regjeringen velger likevel å lene seg på fortsatt eksport av naturgass, stikk i strid med de politiske føringer og signaler vi får fra Europa.

– Dette er en skuffende og passiv tilnærming fra regjeringens side. Norges eneste mulighet for å bevare posisjonen som energieksportør ligger i videreforedling av naturgassen til hydrogen og eksport av denne. Norge bør derfor legge inn betydelig innsats for å bli en storleverandør av hydrogen til Europa, sier Steffen Møller-Holst.

I hydrogenstrategien skriver regjeringen videre at hydrogen kan være en løsning for bruksområder hvor det i dag finnes få eller ingen andre nullutslippsalternativer.

– Hydrogenteknologi vil helt klart være den beste løsning både teknisk og økonomisk på en rekke områder. Med sterke teknologileverandører innen hydrogenteknologi, er det derfor i Norges interesse å legge forholdene til rette for økt bruk av hydrogen også innenlands. Det vil bane vei for fremtidig eksport av hydrogenteknologi, understreker Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.


Olje- og energiminister Tina Bru og klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn, her flankert av generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen og styreleder Steffen Møller-Holst i NHF, la fram regjeringens hydrogenstrategi i tilknytning Hydrogenkonferansen hos Arctic Securities.

NHF vil bidra til konkretisering av strategien

Regjeringen skriver i hydrogenstrategien at de i forbindelse med Klimaplanen for 2030 vil vurdere virkemidler for å fremme utvikling og bruk av hydrogen i Norge. Dette er gledelig da slagkraftige virkemidler er helt avgjørende for å lykkes i omstillingen til et lavutslippssamfunn.

I tiden som kommer vil NHF ta initiativ til dialog med myndigheter og politikere for å bidra til at vi får på plass de konkrete tiltakene og virkemidlene som er nødvendige, forteller Wilhelmsen.

– NHF er enige med regjeringen om at vi må forsterke de virkemidlene som har vist seg å være effektive, som Pilot-E. Men vi må også tørre å utfordre de virkemidlene som har vist seg ikke å være like treffsikre, sier hun.

Generalsekretæren viser til at Enovas mandat må tydeliggjøres, slik at det legges klare føringer og måltall for hydrogensatsing.

– Bransjen står klar i startblokka. Vi vil jobbe sammen med myndighetene for å sikre et taktskifte – slik at Norge kan lede an, i stedet for å dilte etter resten av feltet, avslutter hun.

 

 

 

 

Medlemmer