Varsler eget veikart for hydrogen i Norge

Olje- og energiminister Tina Bru vil lage et eget veikart for hydrogen for å skape et marked for produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen i Norge.

Publisert: 11. September 2020


NHFs generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen har store forventninger til arbeidet med et nytt veikart for hydrogen, som olje- og energiminister Tina Bru har satt i gang.

30 prosent av utslippene i Norge kommer fra transport. Disse utslippene kan erstattes med noen liter vann dersom vi lykkes med å skape et marked for hydrogen, påpekte statsråden, da hun presenterte hydrogensatsingen på Høyres årsmøte.

– Vi er verdensmestere innen oppdrett, metall, skipsfart, olje og gass. Satsing på hydrogen i Norge vil være et godt eksempel på hvordan vi kan bygge videre på den kompetansen vi har opparbeidet oss og samtidig utvikle nye områder hvor vi kan skape verdier, sier olje- og energiminister Tina Bru.

En helhetlig tilnærming

For å sette omstillingen i høygir vil hun legge til rette for en helhetlig verdikjede innen hydrogen. Dette innebærer at vi skaper et marked i Norge der vi både produserer, distribuerer og bruker hydrogen.

Dette er svært gode nyheter, mener NHF: – Norge kan få en nøkkelrolle som produsent av både blått og grønt hydrogen, og som eksportør av hydrogen og hydrogenteknologi. Ved å være en tidlig bruker, vil det føre til økt verdiskapning både lokalt, regionalt og nasjonalt, sier generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.

NHF påpeker at det er helt avgjørende å tenke helhetlig og gir olje- og energiministeren full støtte når hun vil se de ulike sektorene i sammenheng. Tina Bru ser for seg at det utvikles knutepunkter for hydrogen der det konsentreres flere prosjekter. Det vil gi grunnlag for verdikjeder med produksjon, lager, transport, fyllestasjoner for flere formål og til industri som vil bruke hydrogenet direkte i egen produksjon.

Må få etterspørsel på plass

– Vi kan ikke bruke enorme mengder strøm på å produsere hydrogen vi ikke kan bruke. Derfor starter vi med å skape etterspørsel. Det vil vi gjøre i samarbeid med private aktører og andre land, men også ved å bruke statens innkjøpsmakt og støtteapparat i klimaet og miljøets tjeneste, sier Bru.

Hun er opptatt at dette skal gi grobunn for grønne arbeidsplasser i distriktene, gjennom lokal produksjon og distribusjonen av hydrogen.

– Et hydrogenanlegg skaper grobunn for knutepunkter der flere hydrogenbrukere; kollektivtrafikk, båtruter, ferger, personbiler og industri kan samles rundt én hydrogenprodusent, sier Bru.

Internasjonalt samarbeid

Men dette kan ikke begrenses til Norge. Det internasjonale energibyrået (IEA) har slått fast at dersom Europa skal nå målet om å bli klimanøytralt i 2050, må hydrogen være blant bærebjelkene. Og her kan Norge bli en viktig pådriver, mener olje- og energiministeren.

– Når en båt går mellom Norge og Danmark er det viktig at båten kan fylle hydrogen i begge ender. Derfor må vi samarbeide med andre land for å skape etterspørsel og bygge opp et marked. Det er en lang vei å gå, men vi må starte et sted, sier hun.

Mange tiltaksområder

Tina Bru ser en rekke områder som vil kreve myndighetsdeltakelse, ikke minst for å få de andre nordiske landene med på at fergetrafikken mellom landene skal være en nullutslippssone. For fergesamband som ikke egner seg for batterier vil hydrogen være det mest aktuelle alternativet.

I tillegg er hun opptatt av å få identifisert transportruter der det kan være aktuelt med tungtransport på hydrogen – og stimulere til etablering infrastruktur som gjør dette mulig.

NHF og Kunnskapsbyen Lillestrøm leder Nordic Innovation-prosjektet Next Wave, som kartlegger strategiske lokasjoner for hydrogenfyllestasjoner for tungtransport i Norden.

– Det er også flere initiativ innenfor maritim sektor. Det er viktig at vi nå samler alle gode krefter og kunnskap – og bistår med utformingen av veikartet, sier Kunnskapsbyens prosjektleder Jon Eriksen.

Det er også naturlig at oppdrettsnæringen inviteres inn i det offentlig-private samarbeidet Grønt Skipsfartsprogram, mener Bru. Oppdrettsnæringen er kystnær, men har ofte behov for fartøy som kan kjøre lenger strekninger. Det gjør at de kan egne seg for hydrogendrift, påpeker hun.

Medlemmer