Kan ikke basere landtransport på sjøkart

Norske transportbedrifter er kritiske til regjeringens veikart for hydrogen. De er skuffet over at satsingen på tungtransport er avspist med noen få hydrogenknutepunkt langs kysten.

Publisert: 17. June 2021

ASKO-sjåfør Magne Andersen med en av selskapets fire hydrogenlastebiler som inngår i pilotprosjekt. Foto: ASKO

– Dersom vi skal satse på hydrogen må vi se en vilje både fra offentlige og private aktører til å etablere infrastruktur der lastebilene faktisk kjører, over hele Norge, sier Svein Sollie.

Han er konsernansvarlig for transportområdet hos dagligvaregrossisten ASKO, som allerede har fire hydrogenlastebiler i et pilotprosjekt.

Tungtransportaktørene er skuffet over å ha blitt plassert ved enden av skipsnæringens hydrogenbord, der de vil få mulighet til å knytte seg til fem maritime knutepunkter.



Svein Sollie i ASKO og prosjektansvarlig i H2 Truck, Jan Carsten Gjerløw er opptatt av å få på plass gode og langsiktige stimulanser overfor lastebilbrukere som vil satse på hydrogen. Foto: Asko og Kristin Svorte

Må få fart på virkemidlene

Prosjektet H2 Truck samler industriaktører i hele verdikjeden for å rulle ut hydrogenlastebiler på norske veier fra 2022. Nå krever prosjektpartnerne at det settes fart virkemiddelbruken, for å redusere eierskapskostnaden for brukerne.

Lastebilbrukerne er forberedt på at anskaffelse og bruk vil være dyrere enn dieselalternativet noen år framover. Men da er det særlig viktig med langsiktige og forutsigbare rammebetingelser, mener Sollie.

– ASKO skal være i førersetet innen energi og transport. Vi skal våge å satse. Men da må det legges til rette fra myndighetenes side. Vi må vite at infrastruktur blir tilgjengelig, og vi må ha langsiktige bruksfordeler og finansieringsstøtte., sier Sollie.

Det betyr at Enova må tilby gode støttevilkår til anskaffelse og leasing av hydrogenlastebiler. Det må vedtas langsiktige bruksfordeler, slik at investeringen over tid kan bli konkurransedyktig. Slike fordeler kan eksempelvis omfatte fritak i bomring og halv takst på ferger fram til 2030.

Statkrafts Eric Mazzocchi er opptatt av å få på plass infrastrukturstøtte som kan dekke merkostnaden for å bruke hydrogenlastebiler fremfor diesellastebiler. Foto: Statkraft

Kan utvikle norsk teknologi og kompetanse

Statkraft er Europas største produsent av fornybar energi og arbeider med hydrogen i flere segmenter. Blant disse er industriprosjekter som vil innebære storskala hydrogenproduksjon flere steder i Norge.

– Vi er glade for at regjeringen vil satse på hydrogen innen industri og maritim transport. Dette har stort verdiskapingspotensial for Norge. Men tungtransport er et bruksområde som kan komme før de andre segmentene, sier Eric Mazzocchi, som er ansvarlig for Statkrafts satsing på hydrogen til landtransport.

Han viser til at det finnes produsenter som kan levere hydrogenlastebiler til Norge allerede i 2022.

– Dette kan bidra til et hjemmemarked for utvikling av norsk teknologi og kompetanse. Vi ønsker å forsyne norske hydrogenstasjoner med grønt hydrogen basert fra fornybare energikilder, sier han.

Kan tvinge næringen opp på gjerdet

Veikartet fra regjeringen sier ikke noe om etablering av hydrogenstasjoner for tungtransport. Mazzocchi er bekymret for at dette kan føre til usikkerhet i transportbransjen: – Det er positivt at Enova gjennom Nullutslippsfondet kan støtte anskaffelse av hydrogenlastebiler. Dette bør utvikles videre, slik at infrastrukturen støttes indirekte ved å dekke merkostnaden for brukere av hydrogenlastebiler i forhold til diesellastebiler. Det vil være en god måte for å få de første lastebilene på veien i en skala som tar ned risikoen for enkeltaktørene og gjør fremtidige investeringer lettere.

Jan Carsten Gjerløw som er daglig leder i Evig Grønn og prosjektansvarlig for H2 Truck, mener det haster å ta neste steg for å få ned utslippene fra tungtransport.

– De tunge lastebilene er de mest krevende kjøretøyene å få over på nullutslipp. Vi vet at omstilling tar tid. Skal vi nå våre klimamål og målene i Nasjonal Transportplan i 2030 har vi ingen tid å miste. Med de rette virkemidlene kan vi starte omstillingen nå, og legge grunnlaget for utslippsreduksjoner som monner også i tungtransporten. Men da må vi manøvrere etter et veikart og ikke et sjøkart, sier Gjerløw.

Medlemmer