Høringsrace for hydrogen på Stortinget

Norsk Hydrogenforum har den siste uken deltatt i en rekke komitéhøringer på Stortinget, for å løfte fram betydningen av en større nasjonal satsing på hydrogen som klimaløsning.

Publisert: 05. November 2021


NHFs generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen besvarer spørsmål under høringen i Finanskomiteen på Stortinget. Alle foto: Lin April Løstegård

Det er gledelig å registrere at den politiske interessen for hydrogen og ammoniakk er større en noen gang.

NHF-sekretariatet har de siste ukene jobbet nærmest døgnet rundt med forslaget til statsbudsjett for 2022. Generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen har deltatt på muntlig høring i Finanskomiteen, Næringskomiteen, Energi- og miljøkomiteen, samt Transport- og kommunikasjonskomiteen.

I løpet av høringene har NHF fått rekordmange spørsmål. Disse er nå svart ut skriftlige til politikerne.


Ingebjørg Telnes Wilhelmsen har besvart spørsmål om IPCEI, jernbane, tungtransport og skipsfart.

I komitéhøringene har NHF fått spørsmålene om alt fra IPCEI, hydrogen på jernbanen til etablering av stasjoner for tungtransport og maritim sektor. Når det gjelder sistnevnte viser politikerne et spesielt stort engasjement for mulighetene innen nærskipsfart og fiskebåter.

– Den store interessen gir oss forhåpninger til at neste års statsbudsjett i større grad vil støtte opp om satsingen på hydrogen og ammoniakk. Vi har noen veldig spennende dager foran oss, sier generalsekretær i NHF Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.


Her er Ingebjørg Telnes Wilhelmsen (t.h.) på høring hos Transport- og kommunikasjonskomiteen.

Dette mener NHF

  • For å sikre at Norge tar aktivt del i hydrogenutviklingen som nå skjer i Europa må det i statsbudsjettet for 2022 legges opp til en langt mer offensiv og målrettet satsing på hydrogen og ammoniakk.
  • NHF støtter forslaget om å øke CO2-avgiften med 28 prosent fra 591 kroner i 2021 til 766 kroner i 2022. Dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet, er det helt avgjørende med en høy prising av CO2 slik at det lønner seg å velge nullutslippsløsninger som hydrogen og ammoniakk.
  • Det bør settes av øremerkede midler til IPCEI. Et eksempel til etterfølgelse er Danmark, som har satt av 850 millioner danske kroner til sine IPCEI-prosjekter.
  • Det må etableres en landsdekkende infrastruktur for at hydrogen skal bli et reelt alternativ i transportsektoren, og det må raskt på plass et konkret støtteprogram for dette.
  • Det bør iverksettes et prosjekt med hydrogentog. Nordlandsbanen, Raumabanen og Rørosbanen går fortsatt på diesel og vil egne seg veldig godt for hydrogen.
  • I forslaget til statsbudsjett foreslås det 40 millioner kroner til å videreføre Hurtigbåtordningen. Fylkeskommunene sier dette er langt fra nok, så staten bør sørge for at fylkeskommunene kompenseres for merkostnadene og at støtten økes for 2022.
  • Vi trenger en økt og kraftfull satsing på forskning, utvikling og utdanning slik at Norge ikke blir akterutseilt sammenlignet med våre naboland.
  • Vi skal igjennom et krevende grønt skiftet - virkemiddelapparatet må styrkes, ikke svekkes.

Hva skjer nå?

Mandag 8. november legger finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fram regjeringens budsjettforslag, en tilleggsproposisjon for Stortinget.

Deretter kommer SV med sitt alternative budsjettforslag.

Så starter arbeidet med å bli enige om et endelig statsbudsjett for 2022. Men de har knapt med tid. Allerede 26. november må de være i mål med forhandlingene, for å rekke Stortingets frister.

Medlemmer