Foto: Tor Kristian Haldorsen, NHF

Tysklands reviderte hydrogenstrategi baner vei for norsk eksport

Tyskland planlegger 1,800 km hydrogenrør og åpner for blått hydrogen, ifølge en lekket oppdatering av landets reviderte hydrogenstrategi.

06 des. 2022

Det lekkede strategiinnholdet viser blant annet at Tyskland planlegger å utvikle 1.800 kilometer rørnett innen 2027, hvorav 800 kilometer er nye og 1.050 kilometer ombygging av eksisterende naturgassrørledninger. Innen 2027 skal også tre underjordiske lagringsanlegg klargjøres. I tillegg viser strategien at Tyskland åpner for å importere blått hydrogen i en overgangsfase.

Utkastet legger vekt på at tettere infrastrukturbygging i EU må kombineres med bygging av rørledninger til naboland, og nevner Norge som ett av disse landene. I løpet av 2023 skal en ny «Hydrogen Acceleration Act» bidra til raskere bygging av importterminaler langs den tyske kystlinjen.

– Dette er fantastiske nyheter for norsk hydrogennæring, Ingebjørg Telnes Wilhelmsen

– Dette er fantastiske nyheter for norsk hydrogennæring, og viser at Norge er godt rigget for å bli en av Tysklands viktigste energipartnere også i en lavutslippsøkonomi, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i NHF.

Næringsminister Jan Christian Vestre orienterte om arbeidet med et fornyet energi- og industrisamarbeid med Tyskland på et frokostseminar i regi av NHF og Kommunikasjonshuset Involve den 30. november. Her kom det frem at arbeidet skrider frem i høyt tempo. En mulighetsstudie for storstilt hydrogeneksport fra Norge til Tyskland er i utvikling, og Tysklands visekansler Dr. Robert Habeck skal besøke Norge i begynnelsen av januar for å følge opp diskusjonene.

– Det er få prosjekter jeg følger så tett og jobber så mye med som det norsk-tyske samarbeidet om «Wasserstoff», sa Vestre.

Under frokostseminaret deltok Vestre i en samtale om Norges hydrogensatsing og mulighetene for hydrogeneksport med Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i NHF. Wilhelmsen utfordret næringsministeren på om Norge nå er i ferd med å bli forbigått av andre land som i det siste har signert langsiktige samarbeidsavtaler med Tyskland og EU.

– Det er få prosjekter jeg følger så tett som det norsk-tyske samarbeidet om «Wasserstoff», sier Jan Christian Vestre 

- Jeg er opptatt av hva som konkret kan bidra til at norsk industri og tysk industri møtes og får skapt kontrakter og verdier. Og da er rørinfrastrukturen ekstremt viktig. Hvis dette skal gi mening, må vi finne en kostnadseffektiv og sikker måte å transportere store mengder av denne energibæreren på, fortalte Vestre.

Gassco har arkitektansvar for norsk gassinfrastruktur og ser på mulighetene for å benytte eksisterende infrastruktur eller å bygge ny infrastruktur for transport av hydrogen. Gassco har hatt ansvar for å ta den norske delen av mulighetsstudien, mens Deutsche Energieagentur (DENA) har ansvaret for den tyske delen. Hensikten er å verifisere om en hydrogenverdikjede fra Norge til Tyskland er gjennomførbar, både teknisk og kommersielt.

– En viktig faktor i dette er at det utføres av industrien, for industrien. Leveransene fra dette prosjektet skal danne underlaget for beslutningen å gå inn i neste fase av modningen. Arbeidet har som mål å være ferdig sommeren 2023, med oppstart i 2030, sa Odd Even Jacobsen, prosjektleder hos Gassco.

I studien legges det opp til transport av fire millioner tonn hydrogen per år, tilsvarende 18 GW, avhengig av renheten til hydrogenet. En del av Gasscos jobb vil være å kartlegge relevante storskala hydrogenproduksjonsinitiativer. Noen av de største hydrogenprosjektene er basert på naturgass med CCS (blått hydrogen), men det er også mange planer om elektrolysebasert produksjon (grønt hydrogen). Også de fornybare prosjektene blir viktige i mulighetsstudien.

– Det er enormt mye som skjer, spesielt innen fornybart hydrogen, og det er kjempeviktig å få med disse prosjektene i dette arbeidet, fortalte Jacobsen.

En av industriaktørene med planer om å kapre markedsandeler på det europeiske markedet, er Equinor. I deres prosjekt Clean Hydrogen to Europe er ambisjonen å produsere 2,5 millioner tonn (100 TWh) blått hydrogen med oppstart i 2030. Prosjektdirektør Ulrik Olbjørn mener Norge nå må la seg inspirere av arbeidet med Troll-avtalen. Fra avtalesignering i 1986 tok det 10 år før gass i store mengder ble levert til det tyske markedet.

– Tyskland er det største og viktigste markedet i Europa, og en god partner gjennom mange år. […] Det som [Troll-]avtalen gav var langsiktig etterspørsel etter produkter, som gav investeringssignalene. Det er det vi trenger i dag også. Verdikjeden starter ikke med produksjon og infrastruktur, den starter hos kunden. Vi trenger kunder som er i stand til å forplikte seg til å kjøpe store mengder energi i mange år, sa Ulrik Olbjørn, prosjektdirektør for Clean Hydrogen to Europe.

På samme måte som Gassco kartlegger planene for hydrogenproduksjon i Norge, kartlegger DENA på tysk side sammen med gassrøroperatørene behov for infrastruktur og reelle hydrogenbehov i tysk industri.

Samtalene om det norsk-tyske energi- og industripartnerskapet vil fortsette i januar, når Tysklands visekansler Dr. Robert Habeck besøker Norge.

NHF vil også fortsette å følge opp det norsk-tyske samarbeidet i januar, og vil i samarbeid med den bayerske hydrogensenteret H2.B arrangere politiske rundebordsamtaler, B2B matchmaking og bedriftsbesøk i München og omegn 24.- 25. januar. Ønsker du å delta, se program og registrering her.

NHF samarbeider også med Team Norway om en norsk paviljong på Hannover Messe. Det er fremdeles ikke for sent å melde seg på!

Var du ikke tilstede, men ønsker å se frokostseminaret? Da kan du laste ned og se det her.