I forslag til statsbudsjett viderefører regjeringen sin ambisjon om å bygge sammenhengende verdikjeder for hydrogen. De følger også opp mye regelverk og tiltak som er viktig for å redusere klimagassutslippene. På tross av flere unntak og justeringer av avgifter er regjeringen også langt på vei tro mot prinsippet om at forurenser skal betale. Bruk av klimakrav i offentlige anskaffelser øker. Likevel:
- Vi opplever at dette i klimasammenheng er et hvilebudsjett, i og med at mye arbeid pågår rundt EUs regelverk mot 2040 og Norges klimasamarbeid med EU, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften med 13 prosent til 1.900 kroner, i tråd med opptrappingen til 2.400 2025-kroner i 2030. Dette utgjør 2,6 milliarder kroner i 2027.
- For Norsk Hydrogenforum er det god lesning at regjeringen er tydelig på at forutsigbar økning av CO2-avgiften gjør det enklere for bedriftene å planlegge langsiktig og styrker insentivene til å ta klimavennlige valg. Det er samtidig svært uheldig at regjeringen reduserer veibruksavgiften for å kompensere for økt CO₂-avgift. Selv om reduksjonen er forholdsvis liten på totalt 1,2 milliarder kroner, mener vi at dette forsinker overgangen til utslippsfrie kjøretøy, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til Enova med 3,8 milliarder til 4,1 milliarder kroner.
- Vi gir regjeringen rett i at fondet er historisk høyt med en forventet verdi på 36 milliarder kroner ved inngangen til 2027. Likevel sender det et feil signal at de foreslår å halvere bevilgningen. Klima- og miljødepartementet legger ikke skjul på at de må på jakt etter nye utslippskutt med kvotekjøp globalt for å nå klimamålene. For oss er det krevende å henge med på den logikken, og vi mener at regjeringen forsøker å kjøpe seg fri fra omstillingen som må skje nasjonalt.
Regjeringen foreslår å kutte Miljøteknologiordningen og sette nye utlysninger i Grønn Plattform på pause i påvente av en evaluering av ordningene.
- Dette er ordninger som har gitt viktig teknologiutvikling og innovasjon i hydrogennæringen, og som danner et fundament for oppskaleringen av hydrogen og eksportrettet leverandørindustri. Sammenlignet med andre land investerer Norge allerede for lite i forskning og utvikling, og vi er derfor svært bekymret for hva dette kuttforslaget vil medføre.
Det allokeres 246,7 millioner kroner til hurtigbåtprogrammet og regjeringen skal utrede klimakrav til hurtigbåter innen revidert nasjonalbudsjett.
- Dette er bra, og vi ser frem til regjeringens videre arbeid med lav- og nullutslipp på hurtigbåter. Spørsmålet er likevel om beløpet er tilstrekkelig. I fjorårets utlysning fikk Miljødirektoratet inn 6 søknader på til sammen over 2 milliarder kroner. Behovet for støtte til fylkeskommunenes anskaffelse av fartøy forventes å være høyere enn det regjeringen foreslår. Vi mener at bevilgningen må økes, og det må legges til rette for at også de mest krevende rutene kan ta i bruk nullutslippsteknologi, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Regjeringen tar sikte på gjennomføring av ReFuelEU Aviation fra 1. januar 2028, og foreslår 51,9 millioner kroner til Luftfartstilsynet og Avinor med prosjektet «Norge som testarena for null- og lavutslippsfart».
- Det er veldig positivt med friske midler til testarena for null- og lavutslippsluftfart, som legger til rette for at Luftfartstilsynet og Avinor kan videreføre arbeidet fra mulighetsstudien om hydrogen på flyplass. Samtidig er det fremdeles uklart hva regjeringen ønsker å gjøre for å tilgjengeliggjøre syntetiske drivstoff i Norge.
- Det er bra at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å utrede virkemidler som styrker insentiver for å redusere klimagassutslipp fra fossile lastebiler, busser og andre tunge kjøretøy og at det tas sikte på høring senest 1. februar 2027.
- Vi støtter også at arbeidet med forbud mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring i industrien videreføres, avslutter Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.