Gjennomslag for opptrapping av CO2-avgiften
Regjeringen foreslår å øke klimaavgiftene med 14 prosent i 2026, i tråd med planen om å trappe opp til 2.400 kr per tonn CO2 målt i dagens priser, og til 3.400 kr per tonn i 2035.
- En lineær økning av CO2-avgiften frem til 2035 har vært en viktig kampsak for NHF, så vi er glade for å ha fått gjennomslag her. Prising av utslipp er det mest effektive virkemiddelet vi har. For hydrogennæringen er det avgjørende at kostnadsgapet mellom fossilt og hydrogen reduseres så raskt som mulig, og dette gir oss forutsigbarhet, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i Norsk Hydrogenforum.
Bekymret for Enova-kutt
Norsk Hydrogenforums viktigste oppfordring til regjeringen for statsbudsjett 2026 har vært å øke tilførselen av midler til Enova med 1,5 milliarder kroner for å akselerere Norges omstilling mot lavutslippssamfunnet. I stedet er det foreslått et kutt på 1,85 milliarder kroner. Kuttet forklares med at 1 milliard kroner til punktutslippsprogrammet ikke videreføres, da regjeringen mener at dette ikke vil bidra til reelle utslippskutt i Norge siden det er en del av kvotemarkedet. Videre peker regjeringen på at 40 prosent av CO2-kompensasjonsordningen skal gå til klimatiltak.
- Når regjeringen foreslår kutt, er vi selvsagt bekymret for effekten dette vil ha for omstillingen til lavutslippssamfunnet. Det blir helt feil å kutte bevilgningen til Enova, når det er klimagassutslippene vi skal kutte. Nå må støttepartiene komme på banen og vise muskler, slik at Enova får rammer til å kutte de utslippene som er nødvendige for å nå klimamålene, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Positivt om hurtigbåt, men ikke nok
Regjeringen foreslår 246,7 millioner kroner til nye hurtigbåtprosjekter i 2026, som er en prisjustert videreføring av rammen på 240 millioner kroner. Midlene skal forvaltes av Miljødirektoratet gjennom Hurtigbåtprogrammet og vil gå til fylkeskommunale prosjekter.
- Det er viktig at regjeringen opprettholder sin satsing på omstilling av hurtigbåtflåten. Her er det et stort potensial for å ta i bruk hydrogen på flere strekninger. Midlene som er satt av er foreløpig beskjedne, så det må et betydelig løft til hvis denne satsingen virkelig skal gi resultater. I år fikk Miljødirektoratet inn 6 søknader på til sammen over 2 milliarder kroner i støtte. Fylkeskommunene har ikke råd til å utvikle hydrogendrevne båter, som Miljødirektoratet har påpekt vil være viktig for å gjøre de lengste sambandene utslippsfrie. Vi savner derfor økte midler som gjør dette mulig, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Kompensasjon til fylker for krav til utslippsfrie ferger
Kompensasjonen for merkostnader fylkeskommunene har ved overgang til utslippsfrie ferger skal justeres årlig. Regjeringen foreslår å øke kompensasjonen til fylkeskommunene med 80,7 millioner kroner i 2026, og da er den samlede kompensasjonen oppe i 132,5 millioner kroner i 2026.
- Det er positivt at kompensasjonsordningen økes. På de lengre sambandene vil bruk av hydrogenferger bli viktig, og vi forventer at beløpet i kompensasjonsordningen økes ytterligere i årene som kommer for å muliggjøre dette, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Klimasats
Regjeringen bevilger 108 millioner til Klimasats og fastslår at ordningen skal videreføres til 2030.
- Det er gledelig at denne ordningen er foreslått videreført og at regjeringen ønsker å sikre ordningen frem til 2030. I 2024 søkte 128 kommuner og fylkeskommuner om 712 millioner kroner i støtte til lokale klimatiltak, så det viser et betydelig engasjement i hele landet som bidrar til viktige utslippskutt, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Ny utlysning for Grønn plattform i 2026
Regjeringen vil videreføre Grønn plattform og legge til rette for en ny utlysning til treårige prosjekter. Innovasjon Norges grønne vekstlån videreføres. Midler til Miljøteknologiordningen reduseres med 72,3 millioner kroner, slik at det antakelig vil være ingen eller svært få tilgjengelige midler til denne ordningen i 2026.
- Grønn plattform er en god ordning som driver innovasjon og utvikling av teknologi som behøves i lavutslippssamfunnet. For hydrogennæringen har den allerede bidratt til betydelig teknologiutvikling. Det er derfor veldig bra at denne videreføres med ny utlysning i 2026. At Miljøteknologiordningen nå i praksis avvikles for 2026, er vi imidlertid ikke fornøyd med. Her burde det være mulig å tilføre friske midler, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Vil bygge opp sammenhengende verdikjeder for hydrogen
Regjeringen slår fast at den vil bidra til å bygge opp sammenhengende verdikjeder for hydrogen, skape et nasjonalt hydrogenmarked og bidra til å bygge opp et hydrogenmarked i Europa.
- Her følger regjeringen opp signaler som er gitt tidligere, blant annet i Industrimeldingen. Det er selvsagt svært gledelig at regjeringen står ved sine løfter. Vi ser også at regjeringen skriver at de vil delta i relevante samarbeidsforum, europeisk regelverksutforming, forskingssamarbeid og bilateralt samarbeid med relevante land. Det er krevende å etablere nye, industrielle verdikjeder, og ingen land kan gjøre dette alene. Det er derfor bra at norske myndigheter viderefører det viktige arbeidet som allerede er satt i gang. Skal produksjon og bruk av hydrogen skaleres opp, trenger vi langsiktig politikk som gir forutsigbarhet for bedrifter som tar og skal ta store investeringer, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
