Oppretter svensk hydrogensenter

Hydrogen er et av fire spesielt strategiske forskningssentre som den svenske Stiftelsen för Strategisk Forskning (SSF) vil satse på.

05 juni 2020


SSFs administrerende direktør Lars Hultman er opptatt av å finne løsninger på noen av verdens mest presserende problemer. Foto: Stiftelsen för Strategisk Forskning 

Hensikten med SSF-initiativet Agenda 2030 Research Centers er å finne løsninger på noen av FNs Agenda 2030-mål.

Som SSF Agenda 2030 Research Center (SSF-ARC) vil PUSH – Production, use and storage of hydrogen motta 50 millioner svenske kroner. Senteret blir ledet av Kungliga Tekniska högskolan (KTH) i spissen for Lunds universitet, Chalmers tekniska högskola, Umeå universitet og RISE.

Gledelig løft for Sverige

Styreleder i Norsk Hydrogenforum, Steffen Møller-Holst ser svært positivt på at både interessen og tilgangen på offentlige midler også øker i Sverige.

– Sverige har sterke FoU-miljøer og ledende industri, blant annet innen brenselceller. Styrking av forskning og utvikling er bærebjelken for å utvikle neste generasjon hydrogenteknologi. I så måte er denne bevilgningen en styrke for å sikre Sverige den kompetanse som trengs i årene som kommer, sier han.

Gjennom utfordrings- og mulighetsdrevet forskning, i samarbeid mellom høyere utdanning og industri, kan Sverige drive fram en bærekraftig utvikling, påpeker Lars Hultman, administrerende direktør i SSF.

– Vi leter etter løsninger på noen av de mest presserende problemene når det gjelder klimaendringer, energi- og matforsyning og sykdomskontroll, sier Hultman.

En karbonfri energibærer

SSF trekker frem hydrogen er en veldig viktig karbonfri energibærer – og en betydelig industriell prosessgass for fremtiden. Senteret for produksjon, bruk og lagring av hydrogen omfatter hele verdikjeden i et hydrogenbasert energisystem;

  • produksjon (gjennom elektrolyse)
  • lagring og distribusjon
  • sluttbruker (strøm fra brenselceller)

Et mål er å utvikle polymermembraner for elektrolyse basert på nye klasser av alkaliske membraner, blant annet for å svare på raske belastningsendringer.

En annen mål er å utvikle flytende organiske hydrogendragere som et komplement til trykksatt hydrogen og å utvikle brenselceller med sur membranelektrolytt for å fungere ved høyere temperaturer.