Les kronikken her eller i Energiwatch:
En vanlig fremgangsmåte når en vil nå sine mål, er å lage virkemidler som legger til rette for at målene nås. Regjeringen kan med noen setninger gjøre NVE til et langt skarpere klimaverktøy.
Regjeringen har mål om at norske utslipp skal være 55 prosent lavere i 2030 enn de var i 1990. Da må vi se hele energisystemet i sammenheng og ta i bruk rett energi til rett formål, slik at vi kan elektrifisere landet. Det mangler ikke på utredninger og rapporter som sier at da må vi bygge mer fornybar energi og strømnett. For at dette skal bli noe annet enn store ord, bør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) få instruks om å sørge for at dette skjer fra Olje- og energidepartementet (OED).
Slik det er i dag er målene satt, uten at statsapparatet er rigget tilstrekkelig for at de skal nås. Kan regjeringen få mer ut av NVE?
Norge ligger dårlig an i arbeidet med å øke fornybar energiproduksjon og å kutte utslipp i tråd med regjeringens mål. Man skulle tro at den situasjonen Norge er i og behovet for rask handling reflekteres i NVEs tildelingsbrev fra OED. Tildelingsbrevet er det viktigste verktøyet et departement har for å instruere en etat om hvilken jobb de forventes å gjøre. I NVEs tildelingsbrev for 2023 står det ingenting om at de skal gjøre mer for at Norge når sitt mål om å kutte utslipp. Vil det se likt ut i 2024?
Dersom regjeringen mener alvor med å kutte utslipp, øke norsk energiproduksjon og legge til rette for industrivekst og mer gjenbruk av varmeressurser, må det tydeliggjøres at NVE spiller en sentral rolle i tildelingsbrevet. NVE må bes om å legge frem konkrete muligheter og planer for hvordan dette kan gjøres.
I august la NVE frem sin kortsiktige markedsanalyse. Dette er en analyse der direktoratet beskriver hvordan det tror kraftmarkedet vil utvikle seg i årene som kommer. Et spørsmål som naturligvis må ligge til grunn i en slik analyse er om man tror Norge vil nå målene om utslippskutt eller ikke. Det tror NVE at Norge ikke gjør.
Mye taler dessverre for at NVE sin konklusjon i august var rett. Da er det viktig at NVE får tydeligere signaler om å fortelle offentligheten om hva som skal til for å klare målene likevel.
OED har akkurat gitt NVE beskjed om å inkludere blant annet klimamålsettinger i sine regelmessige analyser av kraftsystemet. Det viser en aktiv styring av direktoratet som vi roser og vil se mer av.
Vi håper OED får inspirasjon fra sin egen handlekraft, og fortsetter å utvikle NVE til et skarpere klimaverktøy.
Blant annet kan de brukes til å svare på disse spørsmålene:
Hva må gjøres med konsesjonsprosessene for å få det til å gå raskere?
Hva kan gjøres for å tilgjengeliggjøre mer nettkapasitet raskere?
Hvordan får vi på plass mer energi gjennom energieffektivisering og kraftutbygging?
Hvordan kan vi raskt få store mengder lokalprodusert energi i hele Norge?
Hvilke veivalg må politikerne ta for å lykkes?
Norge setter stadig mer ambisiøse mål for klimakutt og kraftutvikling, i likhet med landene rundt oss. Men våre naboer er langt bedre enn oss på å tilpasse virkemidlene til å faktisk nå målene. OED må i enda større grad ta i bruk det ypperlige verktøyet og den dyktige faginstansen NVE er, og be dem arbeide for og lede oss på vei til at vi når våre klimamål.
Kronikken er undertegnet av:
Åslaug Haga (Fornybar Norge)
Trine Kopstad Berentsen (Solenergiklyngen)
Knut Olav Tveit (Småkraftforeningen)
Knut Lockert (Distriktsenergi)
Trygve Mellvang Tomren-Berg (Norsk Fjernvarme)
Ingebjørg Telnes Wilhelmsen (Norsk Hydrogenforum)
Henriette Vivestad (Norsk Bioenergiforening)