Kronikk i Altinget.no av Tor Kristian Haldorsen, myndighetskontakt og internasjonalt samarbeid, Norsk Hydrogenforum
I EU arbeides det nå for fullt med å sikre konkurransekraften i møte med Kina og USA, som på forskjellige vis utfordrer Europas økonomi. Kinesisk oversubsidiering av nullutslippsteknologi, amerikanske tollbarrierer og høye europeiske energipriser er bare noen stikkord i denne sammenheng.
For å møte utfordringene skal europeiske bedrifter nå rapportere mindre, offentlige godkjenningsprosesser skal strømlinjeformes og regelverk forenkles. Dette er tiltak som følger Mario Draghis anbefalinger fra den retningsgivende rapporten om Europas konkurransekraft.
Denne satsingen innebærer likevel ikke et farvel til klima, slik mediedekningen og den politiske debatten her i Norge til tider gir inntrykk av. Snarere er avkarbonisering i kjernen av EUs målrettede arbeid for økt konkurransekraft. Det siste året har vi sett flere initiativ som med all tydelighet viser dette:
- EUs rene industriplan skal gi raskere utbygging av ren energi og bedre virkemidler for å øke etterspørselen etter produkter med reduserte utslipp.
- Nytt regelverk for statsstøtte til klimavennlig industri øker støttetaket, åpner for kombinasjon av flere finansieringsordninger og gjør det enklere for medlemslandene å støtte private investeringer i fornybar energi, nullutslippsteknologi og avkarboniseringstiltak. Siden det nye regelverket ble innført, har EUs medlemsland mobilisert mer enn 21 milliarder euro i støtte til rene industriprosjekter.
- Innen 2040 skal EUs klimagassutslipp reduseres med 90 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Selv om det åpnes for å ta deler av utslippene gjennom kvotekjøp utenfor EU, fastholder EU sin tydelige retning.
For europeisk industri er det krevende å gjøre store investeringer i utslippskutt uten å miste konkurransekraft mot industribedrifter i andre land hvor klimapolitikken er mindre ambisiøs. Under det europeiske industritoppmøtet i Antwerpen 11. februar fremhevet derfor kommisjonspresident Ursula von der Leyen behovet for nye virkemidler som kan støtte industrien i overgangen til mer klimavennlig produksjon.
Når forslag til revidert kvotedirektiv (ETS) presenteres til sommeren, lover von der Leyen at inntektene fra ETS i større grad enn i dag skal kanaliseres direkte tilbake til industrien. En industriell avkarboniseringsbank introduseres denne våren og vil ha en ramme på 100 milliarder euro. Kommisjonen har også presentert en investeringsplan for transport som leggeropp til økt bruk av frikvoter til bærekraftige drivstoff i luftfart og skipsfart. Sammen med flere medlemsland har kommisjonen dessuten annonsert en pilotauksjon for produksjon avbærekraftig, syntetisk flydrivstoff. Foreløpig er det usikkert om EØS-landene kan delta i auksjonen, så her bør myndighetene raskt rekke opp hånden og avklare om også norske bedrifter er med.
Videre varsler kommisjonen økt bruk av offentlige anskaffelser som middel for å øke etterspørselen etter produkter med lave utslipp. I et lekket utkast av Industrial Accelerator Act, som ventes om få dager, foreslås det at offentlige innkjøpere fremover må kjøpe stål og sement med lave utslipp. For å hindre at oversubsidierte produkter fra Kina tar hele markedet, introduseres også minstekrav for europeisk teknologi – Made in Europe.
Samtidig som EU legger til rette for nye investeringer og økt etterspørsel etter lavutslippsprodukter, prioriteres pragmatisme i regelutviklingen. Under toppmøtet i Antwerpen påpekte for eksempel Frankrikes president Emmanuel Macron at et for strengt regelverk reduserer tempoet i oppskalering av hydrogen. Når EUs hydrogenstrategi oppdateres senere i høst, forventes derfor forslag til oppmykning, slik at investeringstakten kan øke ytterligere. Med økt pragmatisme legges det også mer vekt på teknologinøytralitet. Eksempelvis harTysklands forbundsregjering lagt vekk sin skepsis mot lavkarbon-hydrogen fra naturgass med CCS, og den europeiske hydrogenbanken har åpnet for støtte til lavkarbon-hydrogen basert på kjernekraft.
I et politisk landskap hvor klima, industri og geopolitikk blir stadig tettere sammenvevd, er det én faktor som ifølge kommisjonens energikommisær Dan Jørgensen blir avgjørende. Skal Europa ikke bare nå sine klimamål og opprettholde industriell konkurransekraft, men også sikre verdensdelens uavhengighet og suverenitet, er det ingen annen vei enn å dramatisk øke satsingen på ren, trygg og hjemmeprodusert energi. Under toppmøtet i Hamburg 26. januar annonserte flere medlemsland en fornyet satsing på havvind og felles energiinfrastruktur i Nordsjøen. Parallelt har kommisjonen nylig presentert en pakke av lovforslag som skal akselerere utbyggingen av infrastruktur for transport av strøm og hydrogen.
Hva betyr så dette for Norge? EU er norsk næringslivs desidert viktigste marked. Når EU fortsetter sin satsing på klima, må også norsk næringsliv omstilles videre. Hvordan det bør gjøres, fikk vi nylig flere gode eksempler på i Miljødirektoratets rapport om klimatiltak og veivalg mot 2050. Blant annet peker de på at hydrogenbaserte drivstoff er uunnværlig i skipsfart og luftfart.
Det er avgjørende at norske bedrifter kan konkurrere på like vilkår som andre bedrifter i Europa. Det innebærer at Norge deltar fullt ut i det indre markedet gjennom EØS-avtalen og i EUs øvrige klima-, industri- og energipolitiske rammeverk. Manglende deltakelse i EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer gir en betydelig konkurranseulempe, og må derfor unngås.
Ikke minst må vi arbeide målrettet for å sikre at Made in Europe inkluderer norske industriprodukter, teknologi og tjenester.
