Kronikk av Tor Kristian Haldorsen, myndighetskontakt, bransjeforeningen Norsk Hydrogenforum.
Publisert i Dagens Næringsliv 13. juni 2025.
I sin nyttårstale i 2007 lanserte daværende statsminister Jens Stoltenberg Norges «månelanding», en visjon om å få på plass teknologi som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser innen syv år. Det ble aldri CO2-rensing på Mongstad, men nå, 18 år senere, er det offisiell åpning av Langskip, Norges hittil største og dyreste klimatiltak.
Store, norske hydrogensatsinger opplever nå tilsvarende motbakke som CCS gjorde for 10 år siden. Siden 2024 har en rekke storskala hydrogenprosjekter blitt satt på vent. Samtidig kommer det positive nyheter. Hydrogendrevne fartøy er under bygging. Produksjonsanlegg for hydrogen er satt i drift, under bygging eller nærmer seg investeringsbeslutning.
Med åpningen av CO2-fangstanlegget til Heidelberg Cement i Brevik markeres fullbyrdelsen av et møysommelig arbeid med å utvikle verdikjeder for både karbonfangst, -transport og -lagring. Det er tatt investeringsbeslutning på fase to av lagringsprosjektet utenfor Øygarden, Northern Lights. Ytterligere fangstprosjekter skal sende flytendegjort CO2 hit, både fra Hafslund Celsio i Oslo og fra Nederland, Danmark og Sverige.
Underveis har opposisjonen på Stortinget kritisert skiftende regjeringer for kostnadssprekker og utsettelser. I 2013 mente Riksrevisjonen at Stoltenbergs regjering undervurderte hvor vanskelig gjennomføringen kom til å bli. «Både nasjonalt og internasjonalt er veien tyngre og mer kostbar enn vi i utgangspunktet hadde trodd,» sa daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe i en pressekonferanse samme år.
Samtidig vektla Stoltenberg betydningen av det verdensledende testsenteret på Mongstad. Sammen med Norges Forskningsråd satset Gassnova blant annet med CLIMIT-programmet stort på teknologiutvikling.
Parallelt la norske myndigheter ned en betydelig innsats overfor naboland og EU for å informere om mulighetene innen CO2-håndtering. Resultatet er at CCS er blitt en sentral del av EUs klima- og industripolitikk. Land som tidligere har vært skeptiske, som Tyskland, lanserer nå egne strategier for CO2-håndtering.
Norge posisjonerer seg ikke bare som en leverandør av lagringstjenester på norsk sokkel, men også for teknologi og kompetanse. Med tilgang på lagringskapasiteter for CO2 legges det til rette for oppskalering av lavkarbon-hydrogen fra naturgass, og Norge har unike komparative fortrinn
Det langsiktige arbeidet med CCS gir noen viktige erfaringer som er overførbare til hydrogensatsingen:
- Industribygging tar tid. Mange myndighets- og industriaktører i inn- og utland må koordinere alt fra regelutvikling til infrastruktur.
- Teknologiutvikling bidrar til at det som for få år siden virket umulig eller for dyrt, plutselig er realiserbart.
- I kjølvannet av storskala-satsingen etableres økosystem av verdensledende teknologibedrifter og kompetanse med et globalt marked.
- Norge endte opp med å fange CO2 fra industrianlegg istedenfor gasskraftverk. Prosjekter kan endres underveis, men resultatet er det samme, nemlig viktige utslippskutt.
Med Langskip sementerer Norge sin rolle som energi- og industrinasjon på veien mot lavutslippssamfunnet. Vi vil klare det samme i utviklingen av helhetlige verdikjeder for hydrogen.