Stortinget har vedtatt at regjeringen skal «fremme krav om lavutslipp til offshorefartøy med sikte på innføring fra 2025 og nullutslipp fra 2029, eller tilsvarende krav som gir samme utslippseffekt for offshorefartøy».
Trenger forutsigbarhet
Verdikjeder for produksjon, distribusjon og bruk av hydrogenbaserte drivstoff må utvikles parallelt. Det tar lengre tid å etablere anlegg for produksjon av hydrogenbaserte drivstoff enn å bygge fartøy.
- Aktører som nærmer seg investeringsbeslutning og planlegger å sette i gang produksjon av hydrogenbaserte drivstoff i 2027-2031 må kunne vite at det vil være etterspørsel etter nullutslippsløsninger når klimakravet trer i kraft 1. januar 2029, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
For lavt ambisjonsnivå
For at forskriften skal oppfylle vedtakets intensjon, mener NHF at ambisjonsnivået må heves, spesielt for de to første periodene mot 2034.
- Ambisjonsnivået som er foreslått er så lavt at tilnærmet alle utslippsreduksjonene mot 2031 kan gjennomføres med konvensjonelle løsninger som LNG, biogass og landstrøm. Ambisjonsnivået vil ikke utløse investeringer i ny produksjon av hydrogenbaserte drivstoff, advarer Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
NHF mener at et økt reduksjonsmål til 20 prosent i første treårsperiode bør være tilstrekkelig til å utløse investeringer i alle deler av verdikjeden. Om reduksjonsmålet holdes på 10 prosent som hittil foreslått, må derimot delkrav vurderes.
Må samordnes med øvrig satsing i virkemiddelapparatet
Forskriftens foreslåtte ambisjonsnivå legger til rette for innfasing av nullutslippsløsninger en gang på 2030-tallet.
- Denne tidslinjen samsvarer ikke med eksisterende satsinger i øvrig virkemiddelapparat, påpeker Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Enova tilbyr for eksempel investeringsstøtte til hydrogen- og ammoniakkfartøy, og har lyst ut støtte til bunkringsanlegg for ammoniakk med frist i oktober. Realisering av disse fartøyene og bunkringsanleggene er i 2027-2030.
- Vi har nylig sett at en anbudsrunde for ammoniakkdrevne forsyningsfartøy ble avsluttet delvis som følge av at det har tatt lengre tid enn forespeilet å innføre krav til dette segmentet. Med det foreslåtte ambisjonsnivået i forskrift om klimakrav til offshorefartøy er det risiko for at tilstrekkelige volumer med hydrogenbaserte drivstoff ikke tilgjengeliggjøres før andre halvdel av 2030-tallet, eller at fartøy ikke blir bygget selv om de har fått tilsagn om støtte, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Samsvar med internasjonale regelverk
Miljødirektoratets forslag legger seg tett opp mot FuelEU Maritime-forordningen:
- Offshore-fartøy kan på sikt inkluderes i FuelEU-forordningen, så da er det fornuftig å bygge klimakravet på de samme prinsippene. Samsvar mellom internasjonalt, europeisk og nasjonalt regelverk gir økt forutsigbarhet, forenkler rapportering og reduserer arbeidsbyrden for bedriftene, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.