NHFs Lin April Løstegård og Marika Nilsen har vært på Kjeller og besøkt IFE. Der traff de Øystein Ulleberg, forskningssjef og tidligere leder for FME MoZEES, og Ragnhild Hancke, avdelingsleder for Hydrogenteknologi.
– På IFE jobber vi på ulike modenhetsnivåer av teknologi. Vi jobber langsiktig, og ikke veldig bredt. Spisst, men variert, smiler Ragnhild Hancke.
Et eksempel er vannelektrolyse, der IFE jobber langs hele skalaen for teknologimodenhet, fra grunnforskning til systemforståelse. Målet er å få opp virkningsgraden, levetiden og lønnsomheten ved hydrogenproduksjon.
– Investerer i teknologi vi har tro på over tid
På IFE Hynor finnes flere hydrogenlaboratorier, blant annet har de en konteiner utendørs der de kan produsere hydrogen med et trykk over elektrolysøren på opptil 200 bar. Her testes blant annet neste generasjons PEM-elektrolysører.
– Dette er det eneste testanlegget av sitt slag, sier Ragnhild Hancke.
IFE har fulgt elektrolyseteknologiens utvikling over flere tiår. I begynnelsen hadde vi fokus på å få den til å fungere. Nå fungerer teknologien, og da gjelder det å få prosjektene levedyktige ved å optimalisere systemet og få ned kostnadene. Vi bygger hele tiden på tidligere forskning og gjør nye tilpasninger, sier Ragnhild Hancke.
– Vi investerer i teknologier vi har tro på over tid, og denne langsiktigheten gjør det mulig å utvikle, bygge og drifte avansert infrastruktur. Dette er ressurskrevende og gjør at vi begrenser hvilke teknologier vi investerer i. Samtidig gir denne tilnærmingen industrien stor verdi.
– Kontinuiteten vi tilbyr gjør det mulig for industrien å holde seg oppdatert på teknologiutviklingen på en kostnadseffektiv måte. Når markedet snur, er aktørene bedre i stand til å ta raskere og informerte valg, forklarer Ragnhild Hancke.
Teknologinøytrale og edruelige
Som forskningsinstitutt fungerer IFE som en brobygger mellom akademia og industri, ved å bidra med kompetanse og infrastruktur som gjør det mulig å overføre forskningsresultater til industrielle løsninger. IFE fremmer ikke enkelte teknologier fremfor andre, men undersøker hvilke teknologier som faktisk egner seg i ulike sammenhenger.
I enhver sammenheng stiller forskerne ved IFE åpne spørsmål: Kan hydrogen brukes? Bør det brukes, og i så fall hvordan?
– Vi jobber frem detaljene om hva som er mulig, og så går vi tilbake til det opprinnelige spørsmålet om hydrogen bør brukes i en gitt sammenheng, forklarer Øystein Ulleberg.
– En utfordring i hydrogenindustrien har vært “luftslottene”, og i den sammenhengen ønsker IFE å være den litt mer edruelige stemmen, sier Ulleberg.
Flere ben å stå på
For IFE er det viktig å ha nok kompetanse til å være relevante for industrien.
– Vi samarbeider mer og mer direkte med industrien, men når det er lavkonjunktur, har vi flere ben å stå på, sier Ragnhild Hancke.
IFE henter mye forskningsmidler fra EU, og de ser at det er større vilje til hydrogenrelatert forskningsfinansiering der.
– Industrien bør være seg bevisst hvor billig det er for dem å holde seg oppdatert gjennom å samarbeide med forskningsinstitusjonene, påpeker Hancke.
– Det går fremover med norsk hydrogennæring, og vi ser at flere av de mellomstore prosjektene realiseres. Vi samarbeider gjerne med aktører som har vært med lenge, og ser at de kommer til oss for å utvikle teknologien, sier hun.
Se NHFs oppdaterte oversikt over hydrogenprosjekter i Norge her.
IFE venter i likhet med resten av den hydrogenrelaterte sektoren på FNs sjøfartsorganisasjon IMO, som nylig har kunngjort at de utsetter vedtaket av det nye Net-Zero Framework med ett år. Rammeverket består av internasjonale tiltak for å redusere klimagassutslipp fra skip.
– Hvis IMO beslutter reelle utslippskrav til sjøs, vil ulike skipssegmenter kreve ulike energibærere. Med økende energibehov må vi gå fra batterier til komprimert hydrogen, videre til flytende hydrogen, ammoniakk og til slutt ulike e-fuels, sier Ragnhild Hancke.
