Foto: NHF | Ingebjørg Telnes Wilhelmsen og Terje Aasland

Hydrogenkonferansen 2026: – Oppretthold ambisjonene og fortsett arbeidet!

Energiminister Terje Aasland åpnet Hydrogenkonferansen 2026 ved å trekke linjene tilbake til industrialiseringen av Norge, som startet med hydrogen på Rjukan. – Hydrogen må og bør bli en viktig del av fremtidsbildet i et Europa som trenger mer energi og flere energibærere, sa statsråden.

02 Jun 2026

Gikk du glipp av årets høydepunkt 28. mai? I så fall får du en oppsummering her!
 
- Fremtiden vil være tungt lent på hydrogen i én eller annen sammenheng, og Norsk Hydrogenforum har utgjort en forskjell gjennom tre tiår. Det norske miljøet er konkurransedyktig, og vi har aktører som blir lagt merke til internasjonalt, sa energiminister Terje Aasland fra scenen.
 
Han viste til kampen om elektronene og at modenhet i hydrogenprosjektene er viktig for å lykkes:
– Vi må bygge ut nett raskere og få mer fornybar kraft enn i dag. Det er viktig med fremdrift i hydrogenprosjektene, fordi modenhet er vesentlig for å lykkes i kampen om kraften, sa han.
 
Hydrogen løser ikke alt, men kommer til å bli avgjørende der andre løsninger ikke strekker til, for eksempel innen maritim og industri, var budskapet fra statsråden: 
– Oppretthold ambisjonene og fortsett arbeidet, oppfordret han.

Tor Kristian Haldorsen om kartlegging av hydrogenlandskapet: – Er i gjennomføringsfase

Hvert år kartlegger Norsk Hydrogenforum all aktivitet innen forskning og utvikling, teknologioppskalering, produksjon og bruk av hydrogen. I årets kartlegging finner vi 196 prosjekter, en forventet nedgang fra fjoråret.   
– Hydrogennæringen er ikke lenger i en planleggingsfase, men i gjennomføringsfase. Produksjonsvolumene vil femdobles fra dagens nivå til 2030, til i overkant av 25.000 tonn, sa NHFs Tor Kristian Haldorsen. Les for øvrig egen sak om den nye kartleggingen av hydrogenlandskapet.

Ingebjørg Telnes Wilhelmsen: – NHF har alltid vært dynamisk

Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i NHF, startet med å hedre grunnleggerne av foreningen, Dr. Bjørn Gaudernack fra IFE, professor Reidar Tunold fra NTNU og 
Christopher "Toffen" Kloed fra Hydro.

– I starten rettet NHF blikket mot hydrogen til landtransport og spesielt biler og busser. Her var Norge i front med å etablere flere hydrogenstasjoner. Kanskje det er på tide at vi igjen får real fart på hydrogen på norske veier, spurte hun.

– NHF har vært dynamiske i alle år, og vi arbeider nå med hydrogen i maritim sektor, i luftfart, i industrien og på bygg- og anleggsplasser, sa generalsekretæren før hun takket alle som har vært med på NHFs reise siden 1996.

Jarand Rystad: – Energiuavhengighet er positivt for hydrogen

Jarand Rystad, CEO i energianalysebyrået Rystad Energy, kunne melde om en faktabasert og optimistisk holdning til industriell omstilling:  
– Hydrogen har vært igjennom en boom, og så kommer realismen. Vi er på det laveste estimatet nå, og tror på naturlig vekst fremover. Det er ikke nok hydrogen til prosjekter i Tyskland i 2030, noe som krever nye prosjekter i Tyskland eller import fra Norge eller Danmark, sa han.
 
Rystad pekte også på stengingen av Hormuz-stredet og konsekvensene for hydrogen:
– Dette er det største energiavbruddet i historien. Etter hvert vil høyere priser på jetfuel kunne være positivt for hydrogen, mens elektrifisering blir mer konkurransedyktig, noe som ikke nødvendigvis er positivt for hydrogen. En satsing på energiuavhengighet vil imidlertid være positivt for hydrogen, sa Rystad.

Gunn Alice Birkemo: – Bør øke drivstofflagrene

Gunn Alice Birkemo er sjefsforsker i Forsvarets forskningsinstitutt og en av forfatterne bak rapporten Nasjonal forsyningssikkerhet i krise og krig, som kom til etter at Covid 19 og angrepet på Ukraina avdekket store sårbarheter i leverandørkjedene blant annet for drivstoff.

– I Norge er vi avhengige av importert drivstoff, og vi må være forberedt på hendelser som klimaendringer, handelskonflikter, gråsonesituasjoner og krig. Vi bør øke lagrene av drivstoff, sa hun.

Synne Enstrøm: Byttet til SAF, merket ingen forskjell

Synne Enstrøm, sjefsingeniør og faglig leder for kjemikalier i Forsvarsmateriell, fortalte at SAF har vært brukt i ti år i kommersiell luftfart, og at Forsvaret gjennomførte første flyvning på 40 prosent SAF i januar 2025:
– Det gikk som forventet, og vi merket ingen forskjell, sa Synne Enstrøm.
 
Likevel er det behov for å øke kunnskapen om SAF i Forsvaret, der det kjente og trygge står sterkt.
– Dagens forsyningskjeder er fossilbaserte, globale og sårbare i kriser. SAF er et beredskapstiltak, men det er en bonus at det er bærekraftig også. Med SAF får vi både forsyningssikkerhet og en miljøgevinst, poengterte hun.

Shena Britzen: Fra ildkraft til svekkelse av operativ kapasitet

Shena Britzen er leder for hydrogenprogrammet hos den tyske militære systemleverandøren Rheinmetall.
– I tilfelle et russisk angrep vil europeisk forsvarsevne avhenge av drivstoffproduksjon og logistikk, sa hun og viste til at fokuset i Ukraina-konflikten har flyttet seg fra ren ildkraft og presisjonsangrep til å svekke den operative kapasiteten.
 
– Investeringer i lokale fornybare energikilder og i evnen til å produsere e-drivstoff vil sikre energiforsyningen til de væpnede styrkene som en sentral kampkapasitet, understreket Shena Britzen.

Erna Solberg: – Hydrogen er ett av de store svarene

Stortingsrepresentant Erna Solberg (H) viste til at vi har bygget våre systemer på en verden i fred, med fokus på lav kostnad og import:
– Dette har gjort oss mer sårbare. Tiden er inne for å tenke teknologi og vår evne til å forsvare oss. Her kommer hydrogen inn, sa Erna Solberg.
 
Russlands krig mot Ukraina har endret mye:
– Ødeleggelse av infrastruktur har utviklet seg til en stor del av krigsbildet. Også vi må tenke på totalforsvaret vårt, der desentraliserte systemer blir viktigere. Vi blir mer robuste av å kunne veksle mellom ulike drivstoffer. Derfor er hydrogen kanskje et av de store svarene. Vi må finne modeller som gjør at vi skaper etterspørsel etter hydrogen, sa Erna Solberg.

Mats Nordum: – Må fjerne dagens utslippskilder og unngå nye

Mats Nordum er leder for transportseksjonen i klimaavdelingen i Miljødirektoratet og er med i prosjektledelsen for de årlige rapportene Klimatiltak i Norge. Den ferskeste utgaven viser hvilke veivalg som kan sikre omstilling i Norge og hva som skal til for å kutte norske utslipp med 90-95 prosent innen 2050.
– Kutt på 90-95 prosent innebærer at å fjerne mesteparten av dagens utslippskilder, samt å unngå nye, sa Mats Nordum.
 
Han fokuserte på to konkrete eksempler: «Sjøfart, fiske og havbruk», og «Industri og energiforsyning».
– I sjøfart fokuserer vi på tiltak som bidrar til å enten redusere energibehovet, fjerne utslipp eller endring av energikilder, altså en overgang fra fossile til fornybare drivstoff.

Hydrogenbaserte drivstoff vil kunne spille en viktig rolle for å redusere klimagassutslipp fra sjøfarten, sa Mats Nordum. 
– I industri og energiforsyning kommer 90 prosent av utslippene fra de 40 største punktutslippene.​ Dersom de skal kuttes kraftig, må man ta i bruk løsninger som karbonfangst, utnyttelse eller lagring, elektrifiserte industriprosesser, bytte ut fossile innsatsstoffer med biomasse eller gå over til hydrogen – eller en kombinasjon av disse, poengterte han.

Marius Løken: – Kostnadene går ned

Marius Løken, CTO i Nel Hydrogen, fortalte om neste generasjons elektrolysører som produseres i Norge nå. Det nye systemet består av standardiserte, prefabrikkerte moduler. På denne måten forenkler de håndtering og installasjon, reduserer kompleksitet og kostnader:
– Kostnadene må ned dersom hydrogen skal bli relevant i større skala. Det har vært ledestjernen for Nels neste elektrolysørplattform. Vi har tenkt nytt rundt hvordan en storskala elektrolysør bør designes, med fokus på sluttkostnaden for hele anlegget fra dag én, sa han.

Lise Winther: – CCS er nøkkelen til avkarbonisering av ammoniakkfabrikkene

Lise Winther er VP Global Production, Yara Global Production at Yara International. Ved Sluiskil i Nederland vil opptil 800 000 tonn CO2 per år bli flytendegjort, transportert og lagret av Northern Lights. ​
– CCS er nøkkelen til avkarbonisering av Yaras ammoniakk-fabrikker. ​CO2 fanges allerede i dag som en integrert del av konvensjonell ammoniakkproduksjon, og ammoniakksektoren er godt posisjonert for CCS som en del av avkarboniseringen, sa hun.​

Fredrik Mowill: 10 års utvikling bak ny teknologi

Fredrik Mowill, CEO og medgrunnlegger av Hystar, fortalte om deres nye satsing Orion. Det er en skalerbar løsning for storskala PEM-hydrogenproduksjon. Etter 10 års utvikling og 40 000 testtimer har Hystar kommet frem til sin teknologi.
– Det nye elektrolysørsystemet har tynne membraner for mer effektivitet, luftsirkulasjon på anodesiden for høyere sikkerhet og er klargjort for masseproduksjon, sa han.  

Torstein Thorsen Ekern og Alice Leland Høye: Utvikler et større hydrogenøkosystem på Sørlandet

Torstein Thorsen Ekern er senior prosjektleder i Greenstat. Han orienterte om fase 1 av Agder Hydrogen Hub med 20 MW i Kristiansand, som bygges nå. Det tekniske utstyret leveres fra i sommer, testing vil skje i høst og driften starter i første kvartal av 2027.
– Vi planlegger dessuten en fase 2 med ytterligere 40 MW, hvor sluttproduktet er flytende hydrogen, sa Torstein Thorsen Ekern.
 
Alice Leland Høye er næringsrådgiver i Kristiansand kommune og er sentral i regionens satsing på ny energi og hydrogensamarbeid. Hun har ledet arbeidet med prosjektet HYVARD:
– Greenstats produksjon er en nøkkel i utviklingen av et større hydrogenøkosystem. ​For oss handler HYVARD både om lokal verdiskaping og konkrete utslippskutt i regionen, samtidig som vi bygger skalerbare løsningerfor fremtidig eksport og kopling til internasjonale korridorer, sa hun.

Simen Diserud Mildal: IMOs interrimregler for hydrogen godkjent

Simen Mildal Diserud er ansvarlig for grønn skipsfart i Sjøfartsdirektoratet og leder IMO teknisk. Han viste til at IMOs interimregler for sikkerhet for skip som går på hydrogen ble godkjent i mai 2026, og at det dermed ikke er noen prinsipielle utfordringer med hydrogen som drivstoff:
– Norge går i front for å modne teknologi, utvikle sikkerhetsregelverk og demonstrere at det er få tekniske barrierer, sa Diserud Mildal.

Mikkel Mika: Tilgjengelighet må utvikles samtidig med markedet

Mikkel Mika er senioringeniør og rådgiver for energiomstilling ved Oslo Havn.
Det er en målsetning å redusere utslipp i havnen med 85 prosent innen 2030, og da må det tas i bruk alternative drivstoff:
– Risikoen er ikke at hydrogen ikke blir en del av fremtiden, men at vi ikke får tilstrekkelig mange prosjekter realisert i tide til å nå målene vi har satt oss, sa han.
 
Han trakk frem tre konkrete grep:​ redusere avtakerrisiko, bygge forsyningssikkerhet parallelt og koordinere verdikjeden. 
– Man må sørge for at produksjon og tilgjengelighet utvikles samtidig med markedet og legge til rette for at hele caser, fra produksjon til sluttbruk, faktisk kan nå investeringsbeslutning, sa Mikkel Mika.

Jan Fredrik Råknes: – Vi trenger 15-20 skip for å realisere prosjektet

Jan Fredrik Råknes er Chief Business Development Officer i Gen2 Energy. De har nylig mottatt støtte fra EUs hydrogenbank, noe som vil bidra til å forsyne maritim industri med hydrogen til konkurransedyktige priser.
– Vi trenger 15-20 skip for å realisere prosjektet. Akkurat nå blir ammoniakkskip med Enova-støtte utsatt. La oss bruke den støtten på flytende hydrogen, sa Jan Fredrik Råknes.  

Lars Jacob Engelsen: – Kan været et paradigmeskifte

Lars Jacob Engelsen er styreleder i LH2 Shipping. Han snakket om hvordan maritim sektor kan spille en nøkkelrolle for å komme i gang med den nye hydrogenindustrien, og om gjenværende blokkeringer.
– Vi vet at den nye teknologien virker.​ MF Hydra har operert i mer enn tre år​ med bedre regularitet enn snittet for Norleds ferjer. Det er gjennomført nesten hundre bunkringer, uten uhell eller utslipp. Økonomien i dette skifter nå på grunn av nye reguleringer. Dette gjør at flytende hydrogen blir mest kostnadseffektivt, og vi kan stå overfor et paradigmeskifte, sa han.

Politisk debatt m/Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Grunde Almeland (V) og Linda Monsen Merkesdal (Ap)

Politikerne hadde en god samtale om problemstillinger som nå er viktige for hydrogennæringen. Et særlig viktig tema var de pågående forhandlingene rundt revidert nasjonalbudsjett, hvor politikerne var enige om at klimapolitikken er under press. NHF og hydrogennæringen har fått et stort gjennomslag i regjeringens budsjettforslag med innføring av klimakrav for offshore fartøy.
 
Andre temaer i debatten var opptrapping av CO2-avgiften, bruk av klimakrav i offentlige anskaffelser, Enovas rolle og Skattekommisjonens arbeid. Ikke minst ble det lagt vekt på at hydrogen og hydrogenbaserte drivstoff gir viktige bidrag til forsyningssikkerheten. Politikerne oppfordret også NHF til å stå på videre for tiltak som sikrer utslippskutt.

Oppsummering ved Guro Grytli Seim: – Vi trenger modige politikere

Guro Grytli Seim er project director i Hexagon Purus og styremedlem i NHF, og avrundet det faglige programmet på konferansen.
– Tidligere samfunnsendringer som påbud om bilbelte og røykeloven har også møtt motstand. Nå trenger vi modige politikere som forstår at vi trenger kraftige virkemidler for en raskere omstilling til det grønne skiftet. Det er veldig bra at klimakrav til offshorefartøy er med i revidert nasjonalbudsjett. Kjære politikere, hold fast ved det! Og kjør på videre med krav til anleggsmaskiner og hurtigbåter, sa  Guro Grytli Seim.

 

Energiminister Terje Aasland

Tor Kristian Haldorsen

Jarand Rystad

Gunn Alice Birkemo

Synne Enstrøm

Shena Britzen

Erna Solberg

Mats Nordum

Marius Løken

Lise Winther

Fredrik Mowill

Torstein Thorsen Ekern og Alice Leland Høye

Simen Diserud Mildal

Mikkel Mika

Jan Fredrik Råknes og Lars Jacob Engelsen i samtale med Lin April Løstegård

Politisk debatt m/Frøya Skjold Sjursæther (MDG), Grunde Almeland (V) og Linda Monsen Merkesdal (Ap)

Guro Grytli Seim