Geiranger. User:BIL [Public domain], via Wikimedia Commons
Prosjektet starter opp i januar 2020, med sikte på levering av grønt hydrogen senest i 2023. Hydrogenproduksjonen vil skje ved bruk av delvis innestengt vannkraft på Hellesylt som ligger i den ene enden av verdensarvfjorden.
En konvertering av fergene som opererer mellom Hellesylt og Geiranger til hydrogen vil redusere CO2-utslippene i Geirangerfjorden med 2.370 tonn per år. Anlegget vil dessuten kunne levere hydrogen til lastebiler, busser og andre kjøretøy.
Et sterkt konsortium
– Jeg kan ikke tenke meg et bedre sted å starte med nullutslippsoperasjoner enn i verdensarvfjorden i Geiranger, sier markedsdirektør for hydrogen i SINTEF og styreleder i NHF, Steffen Møller-Holst.
I tillegg til SINTEF som forskningspartner, består konsortiet av internasjonalt ledende aktører med sterk forankring i regionen:
- Prosjektet ledes av Flakk Gruppen
- Tafjord kraft skal levere strøm til hydrogenanlegget
- Hexagon Composites skal levere høytrykksløsninger for lagring og transport av hydrogen
- HYON skal sammenstille anlegget for hydrogenproduksjon og -fylling
- Gexcon skal stå for risiko- og sikkerhetsvurderinger
- Fiskerstrand Verft er partner med erfaring fra design av hydrogenferge
- Stranda kommune som vertskommune, er opptatt av lokalt eierskap og næringsutvikling
Norge i elitedivisjonen
SINTEF innledet allerede i 2006 et samarbeid med Flakk Gruppen. Siden den tid har hydrogen seilet opp som et svært aktuelt drivstoff for å redusere utslipp fra maritim transport.
– Norge er nå blant de førende nasjoner i denne utviklingen, påpeker Møller-Holst.
Allerede i 2017 initierte Fiskerstrand Verft HybridSkip-prosjektet – finansiert av PILOT-E-ordningen, hvor ambisjonen er å sjøsette en hydrogenferge i løpet av 2021. Også her er SINTEF den primære FoU-partneren.
Store muligheter i nullutlippstransport
SINTEF koordinerer for tiden tre store EU-prosjekter på det temaet. To av disse installerer nå hydrogenproduksjon i Norge:
I prosjektet REMOTE gjøres en gård rett utenfor Trondheim selvforsynt med elektrisitet ved hjelp av solceller og en vindmølle. Hydrogen- og batteriteknologi sørger for energilagring.
I Berlevåg i Finnmark skal overskuddskraft fra Raggovidda vindpark brukes til å produsere opptil ett tonn hydrogen per dag.