EUs hydrogenstrategi ble lagt fram av EU-kommisjonens administrerende visepresident Frans Timmermans og EUs energikommisær Kadri Simson. Foto: Claudio Centonze © European Union, 2020
EU-kommisjonen peker på at analyser viser at hydrogen kan dekke hele 24 prosent av verdens totale etterspørsel etter energi innen 2050. Det tilsvarer et årlig salg på 6.700 milliarder kroner (EUR 630 mdr), betjent av en hydrogenverdikjede som sysselsetter inntil én million mennesker.
EU har også tallfestet satsingen sin: Bare det neste tiåret, fram mot 2030, er det planer om inntil 4.900 milliarder kroner (EUR 460 mrd) i investeringer knyttet til hydrogen.
- Av dette er opp mot 42 milliarder euro investeringene i elektrolysører.
- Dessuten vil det kreves inntil 340 milliarder euro til oppskalering og direkte oppkobling av 80 til 120 GW sol- og vindkraft, for å skaffe nok strøm til elektrolysørene.
- I tillegg vil det være behov for investeringer på 65 milliarder euro for hydrogentransport, distribusjon, lagring og påfyllingsstasjoner.
Hydrogen fra vind og sol
EU prioriterer å utvikle fornybart hydrogen, produsert med hovedsakelig vind- og solenergi. På kort og mellomlang sikt er det imidlertid behov for andre former for hydrogen med lite karbon.
– I en overgangsfase vil vi være helt avhengig av blått hydrogen fra naturgass, for å møte etterspørselen – og i en viss grad også kjernekraft, uttalte EU-kommisjonens administrerende visepresident Frans Timmermans.
Hydrogen kan erstatte fossile brensler i flere karbonintensive industrielle prosesser innen stål og kjemisk, redusere klimagassutslippene og styrke den globale konkurranseevnen ytterligere for disse næringene.
Ifølge EU er hydrogen nær ved å nå et «tipping point», men det forutsetter en kritisk masse i investeringer, et muliggjørende regelverk, nye innovative markeder, vedvarende forskning og innovasjon i banebrytende teknologier og – for å bringe nye løsninger til markedet – et storstilt infrastrukturnettverk som bare EU og det indre markedet kan tilby.
40 GW elektrolysører før 2030
I den første fasen, fra 2020 og fram til 2024, er det strategiske målet å installere minst 6 GW fornybare elektrolysører i EU, med en produksjon av opptil én million tonn fornybart hydrogen.
I neste fase, fra 2025 til 2030, skal hydrogen bli en del av et integrert energisystem. Det strategiske målet for EU er å få installert minst 40 GW elektrolysører innen 2030, med en produksjon av opptil 10 millioner tonn fornybart hydrogen.
I den tredje fasen, fra 2030 og fram mot 2050, må den fornybare elektrisitetsproduksjonen øke massivt, slik at en firedel av fornybare elektrisiteten kan brukes til fornybar hydrogenproduksjon innen 2050.
Gjennom European Clean Hydrogen Alliance vil EU utvikle en investeringsagenda for å stimulere utrullingen av produksjon og bruk av hydrogen. Denne agendaen skal være på plass innen utgangen av 2020.
Mulighet for norsk industri
EUs hydrogenstrategi vil gi store muligheter for norske teknologibedrifter. Det gjelder også eksport av blått hydrogen – i en overgangsfase – hvis vi raskt får på plass CCS, påpeker NHFs generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
– Men det dreier seg først og fremst om en storstilt satsning på elektrolyse i Europa, Nord Afrika og Ukraina. Så nå blir det viktigere enn noensinne å bygge videre på de bedriftene Norge har, som NEL, Hexagon og Umoe, sier hun.
Hun understreker samtidig at vi trenger en mer kraftfull satsing her hjemme. Det må bygges opp et godt hjemmemarked, som bedriftene kan lanseres i – for deretter å tilby produkter og tjenester i resten av verden.
– NHF mener det nå må lages en handlingsplan som konkretiserer Norges mål og investeringer i hydrogen og hydrogenteknologi. Dette kan gi oss enorme eksportinntekter, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Hun viser i den forbindelse til uttalelsene fra administrerende direktør Otto Søberg i Eksportkreditt Norge, slik de er gjengitt hos E24.