I forrige uke la EU-kommisjonen frem den nye planen «REPowerEU» som skal kutte importen av fossile energikilder fra Russland. Målet er å sikre EU tilgang på rimelig, trygg og bærekraftig energi – og samtidig fase ut fossilt brensel: – Vi må øke farten i overgangen til grønne energikilder, sier EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
REPowerEU vil øke ambisjonsnivået fra «Fit for 55», foreløpig ved å utplasser 900 GW vind- og solenergi innen 2030. Ved å øke hastigheten på utbyggingen av vind og solenergi vil EU-kommisjonen skaffe 80 GW ekstra til å støtte økt produksjon av grønt hydrogen.
Andel av importert naturgass til EU. Kilde: EU-kommisjonen
Hydrogen Accelerator
Ved å iverksette et «Hydrogen Accelerator»-program, vil REPowerEU stimulere til ytterligere 15 millioner tonn fornybart hydrogen innen 2030. Dette kommer i tillegg til 5,6 millioner tonnene som allerede er forutsatt under den eksisterende hydrogenstrategien, og inkluder 10 millioner tonn importert hydrogen fra «ulike kilder» samt økt produksjon på fem millioner tonn hydrogen i EU.
– Med dette akseleratorprogrammet for hydrogen, er dette i praksis også en klar oppfordring fra EU om at alle land nå må intensivere produksjonen av fornybar energi, sier generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen i Norsk Hydrogenforum.
EU-kommisjonen vil dessuten fremskynde markedsreformer for å fremme utvikling av hydrogenprosjekter og infrastruktur som lagring.
Setter fingeren på differansekontrakter
NHF mener at virksomheter som ønsker å gå i front, bør kompenseres for merkostnadene ved overgangen fra fossile energikilder til nullutslippsløsninger. Differansekontrakter kan benyttes for å stimulere produksjon av både hydrogen og ammoniakk basert på fornybar energi.
– Differansekontrakter vil være et treffsikkert virkemiddel for industriprosjekter, CCS-prosjekter, maritim sektor og tungtransport, påpeker Wilhelmsen.
Utformingen av differansekontraktene bør gjøre slik at de gir risikoavlastning for investorer. Det er også viktig at den er teknologinøytral, slik at den omfatter både hydrogen og ammoniakk – og er avgrenset i tid, for eksempel 12-15 år.
Differansekontraktene må dekke merkostnaden til å produsere hydrogen og ammoniakk sammenlignet med enten:
- estimert produksjonskostnad ved konvensjonell grå teknologi (inklusiv CO2-kost), eller
- faktisk markedspris for grått inklusiv CO2 kostnad der det er relevant.
Et spennende mulighetsvindu
Ingebjørg Telnes Wilhelmsen mener norske myndigheter nå må kjenne sin besøkelsestid.
– EU erkjenner at de er avhengig av å importere hydrogen, og det kan gi store muligheter for den norske hydrogenbransjen. Et av punktene i EUs tiltaksplan er å fremskynde tillatelsen av nye prosjekter og redusere byråkratiet. Det tok da heller ikke lang tid før Nel sa at de ville øke produksjonen – både i Norge og i utlandet, påpeker hun.