EUs utslipp skal kuttes med 90 prosent innen 2040, og 66,25 til 72,5 prosent innen 2035. Danmark har formannskapet i EU-rådet, og den danske klimaministeren Lars Aagaard ledet forhandlingene. 21 av 27 land stilte seg bak avtalen, men store land som Polen og Italia stemte imot.
- I dag har vi vedtatt et klimamål på 90 prosent for 2040, med bred støtte fra medlemslandene. Målet er vitenskapelig forankret og styrker vår konkurranseevne og sikkerhet. Dette er viktig for Europas fremtid, og det viser at vi kan stå samlet også i utfordrende tider. Målet gir en tydelig retning for politikk, næringsliv og investeringer i årene som kommer. Med dette på plass er vi klare til å bygge et sterkere, mer konkurransedyktig og sikkert EU, sier Lars Aagaard.
For å klare målet må EU kjøpe kvoter andre steder. Europakommisjonen hadde foreslått 90 prosent utslippskutt, hvor kun tre prosent skulle tas ved kvotekjøp. Nå blir det kvotekjøp som står for fem prosent av utslippskuttet, mens utslippskuttet som tas i selve EU altså blir på 85 prosent.
- Det var viktig at landene kom til enighet. Selv om EU nå ønsker å utnytte fleksibilitetsmekanismer i større grad enn før, gir dette forutsigbarhet for næringslivet som skal gjennomføre omstillingen i praksis, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
For å komme i mål med avtalen måtte det også åpnes for ytterligere kvotekjøp, opptil 10 prosent. Kvotene er regulert gjennom Parisavtalen og skal testes i mindre skala fra 2031 til 2035, og brukes fullt ut fra 2036.
Europakommisjonen skal rapportere på måloppnåelsen annethvert år. Hvert femte år kan målet justeres.
Nå skal Europaparlamentet godkjenne klimamålet.
