Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

Et blekt grønt industriløft

- Dette er ikke signalene hydrogenbransjen håpet på, sier seniorrådgiver i Norsk Hydrogenforum, Jan Carsten Gjerløw.

30 juni 2023

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) la fredag fram regjeringens respons på den amerikanske subsidiepakken Inflation Reduction Act (IRA). Vestre er tydelig på at regjeringen ikke vil gjøre som amerikanerne og gi store produksjonssubsidier eller skattekreditter til utvalgte næringer.

For hydrogenbransjen har den største spenningen til versjon 2.0 av grønt industriløft knyttet seg til om regjeringen ville svare på IRAs støtteordninger til hydrogenproduksjon. I USA kan man få inntil 3 dollar per kg produsert hydrogen, avhengig av nivået på CO2-utslipp i produksjonsprosessen. Regjeringen har som kjent fått i oppdrag av Stortinget å komme med en plan for å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023. Vestre benyttet imidlertid ikke anledningen til å si noe om differansekontrakter. Hans eneste nyhet om hydrogen var at regjeringen vil melde Norge inn i den europeiske hydrogenbanken, og at norske bedrifter kan være med på den første auksjonen som skal finne sted i høst.

- Vi tar nå steget for at norske prosjekter i hydrogenverdikjeden kan få finansiering gjennom dette felles europeiske instrumentet, se Vestre på pressekonferansen.

Jan Carsten Gjerløw mener det er uklart hva Vestre mener med at regjeringen tar dette steget.


Seniorrådgiver Jan Carsten Gjerløw i Norsk Hydrogenforum stiller seg undrende til Jan Christian Vestres fremleggelse.

- Det er ingen nyhet at norske bedrifter kan delta i EUs varslede auksjon, så det er uklart hva Vestre mener med dette utsagnet. Videre er det uklart hvorfor de sier at støtten gis over fem år, når hydrogenbanken sin støtte er over ti år. Setter regjeringen av penger til å bidra med finansiering av rangerte norske prosjekter som ikke får direkte støtte fra EUs auksjon? Eller er de bare en døråpner for norske bedrifter til EUs finansieringsordninger? I så fall må man vel kunne kalle det å slå inn åpne dører, da det allerede er kjent at norske bedrifter kan delta. Dette er ingen hydrogensatsing, og dersom det skal ha noen nytte for bransjen må budskapet være tydeligere, sier Gjerløw.

- Dette er å slå inn åpne dører. Det er ingen hydrogensatsing, sier NHFs Jan Carsten Gjerløw.

Illevarslende signal for differansekontrakter

Regjeringen fikk nylig overlevert utredningen «Sammenhengende verdikjeder for hydrogen», utarbeidet av Oslo Economics, SINTEF og Greensight. Den konkluderte blant annet med at differansekontrakter rettet spesifikt mot grønn hydrogenproduksjon vil være et effektivt virkemiddel dersom myndighetene legger stor vekt på oppnåelse av mål om hydrogenverdikjeder. 

- Vestre sa på pressekonferansen at regjeringen er opptatt av at Norge skal utvikle en verdikjede for produksjon og bruk av hydrogen og ammoniakk. Han benyttet dessverre ikke muligheten til å fortelle hva regjeringen skal gjøre for å oppnå dette, sier Gjerløw.

Tvert imot kom han med signaler som kan tolkes som at regjeringen ikke anser differansekontrakter som et aktuelt virkemiddel. I sin oppsummering sa Vestre følgende:

- Vi skal ikke gjøre som amerikanerne har gjort, og gi store produksjonssubsidier eller skattekreditter til utvalgte næringer, det er ikke måten vi gjør det på i Norge. Vi skal heller bidra med statens muskler til å støtte de mest innovative prosjektene og vi skal gjøre det i størst mulig grad gjennom innovasjonstilskudd og gjennom markedsmessige kapitalvirkemidler som bidrar til å mobilisere private penger inn i det grønne skiftet.

Jan Carsten Gjerløw mener dette skaper usikkerhet om hva regjeringen planlegger når det gjelder differansekontrakter.

«Vestres utsagn i dag vil dessverre hjelpe veldig få aktører med å ta investeringsbeslutninger for sine hydrogenprosjekter»

- Innovasjonstilskudd er vel og bra, men det og eventuelle ordninger med økte statlige lån til hydrogenprosjekter er ikke det bransjen trenger. Problemet bransjen nå står overfor er økte kostnader, lav lønnsomhet og usikker markedsutvikling. Vestres utsagn i dag vil dessverre hjelpe veldig få aktører med å ta investeringsbeslutninger for sine hydrogenprosjekter, jeg er redd virkningen heller kan bli den motsatte, sier Gjerløw.

Regjeringens fem nye tiltak

  • Én milliard kroner over fem år til innovasjonstilskudd for større batteriprosjekter for større batteriprosjekter av IPCEI-karakter.
  • Regjeringen tar sikte på at norske prosjekter vil kunne delta i den kommende hydrogenauksjonen under EUs innovasjonsfond. Programmet vil gi fem-årig støtte til produksjon av grønt hydrogen og skal etter planen gjennomføres i slutten av 2023 og har et budsjett på 800 millioner euro.
  • Styrking av kapitalvirkemidlene i Grønt industriløft, blant annet gjennom å vri virkemiddelapparatet i grønn retning. Regjeringen vil komme tilbake til detaljene i det kommende statsbudsjettet.
  • Statlige lån til flere grønne prosjekter, også i tidlige faser. Regjeringen vil komme tilbake til detaljene i det kommende statsbudsjettet.
  • Kartlegge risiko og sårbarheter i globale forsyningslinjer for viktige innsatsfaktorer, råvarer og produkter som importeres til Norge.