Enigheten betyr at Norge nå får meldt inn nye klimamål til FN og at Norge kan betale andre land for utslippskutt og regne det med i det norske klimaregnskapet. Norge har en ramme på 8 milliarder kroner til nye internasjonale kvoter.
Vi skal kutte minst 70-75 prosent av utslippene i forhold til 1990. Flere partier ønsket, i likhet med NHF, et nasjonalt mål og fikk støtte av fagmyndigheter, miljøorganisasjoner og næringslivet.
Venstres Sveinung Rotevatn sier de strakk seg langt for å oppnå enighet, og poengterer at forutsetningen er at regjeringen skal planlegge for å nå klimamålene gjennom nasjonale tiltak og i samarbeid med EU, ikke gjennom kjøp av klimakvoter i land utenfor EU.
- Det så litt krevende ut i innspurten på Løvebakken, så vi er glade for at det ble et flertall for et utslippsmål. NHF skulle gjerne ha sett at et samlet Storting ville enes om et nasjonalt utslippsmål, men det er positivt at ambisjonen er å kutte utslipp i Norge i tillegg til et samarbeid med EU. Det gir norsk næringsliv en retning, og basert på dette bør det nå manes til felles innsats. Myndighetene, virkemiddelapparatet og industrien må bidra til at vi raskere får ned utslippene, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
- Det så litt krevende ut i innspurten på Løvebakken, så vi er glade for at det ble et flertall for et utslippsmål. NHF skulle gjerne ha sett at et samlet Storting ville enes om et nasjonalt utslippsmål, men det er positivt at ambisjonen er å kutte utslipp i Norge i tillegg til et samarbeid med EU. Det gir norsk næringsliv en retning, og basert på dette bør det nå manes til felles innsats. Myndighetene, virkemiddelapparatet og industrien må bidra til at vi raskere får ned utslippene.
Ingebjørg Telnes Wilhelmsen
Foto: Ihne Pedersen