SV-leder Audun Lysbakken, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre presenterte budsjettforliket på en pressekonferanse i Vandrehallen på Stortinget. Foto: SV
– Dette lover godt, sier generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen i Norsk Hydrogenforum i en kommentar, etter at budsjettavtalen mellom Ap, Sp og SV ble kjent.
De tre flertallspartiene er blitt enige om å øke bevillingene utover tilleggsproposisjonen fra Ap og Sp. Den økte satsingen skal blant annet forvaltes av Forskningsrådet og Enova.
– Selv om det ikke dreier seg om de enorme hydrogenbeløpene for 2022, så er vi på riktig vei. For å sikre at Norge tar aktivt del i den hydrogenutviklingen som nå skjer i Europa og verden for øvrig, blir det avgjørende at regjeringen støtter opp om behovet for en sterkere og mer langsiktig finansiell hydrogensatsing, sier Wilhelmsen
Eget punkt om hydrogen i budsjettavtalen
Ap, Sp og SV påpeker at en «økning og elektrifisering av norsk hydrogen- og ammoniakkproduksjon vil kunne gi viktige bidrag til å kutte utslipp i industrien, maritim sektor og utvikle nye grønne eksportmuligheter for Norge». De tre partiene vil støtte opp under utvikling og etablering av infrastruktur med fokus på knutepunkter og leveransekjeder som legger til rette for markedsutvikling og kommersiell bruk av hydrogen.
Flertallspartiene mener også det vil være nødvendig med forutsigbare og effektive virkemidler som kan avlaste risiko i en oppstartsfase. Her vises det til at differansekontrakter kan være et egnet virkemiddel for å komme i gang med grønn industriutvikling.
I budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene som ble presentert i Stortingets vandrehall, blir regjeringen også bedt om å legge til rette for realisering av storskala grønn hydrogenproduksjon.
Gir regjeringen marsjordre
I tillegg til det som allerede ligger inn av satsing på hydrogen i budsjettforslagene, gir budsjettforliket følgende marsjordre til regjeringen:
- Stortinget ber regjeringen gå i dialog med industrien og utrede hvordan norsk ammoniakkproduksjon kan elektrifiseres.
- Stortinget ber regjeringen vurdere ulike virkemidler som kan bidra til raske utslippskutt for store industrielle punktutslipp, herunder system for differansekontrakter.
– Differansekontrakter er et særskilt treffsikkert virkemiddel for å stimulere til produksjon av både hydrogen og ammoniakk. Det som blir viktig nå, er at det foretas en rask vurdering slik at ordningen kommer på plass i løpet av 2022 og NHF bidrar gjerne her, sier NHFs generalsekretær.
Stortinget ber regjeringen legge til grunn at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk så langt det lar seg gjøre skal baseres på nullutslippsteknologi, og kompensere fylkeskommuner for merkostnader knyttet til dette.
– Det er gledelig å se at NHF her fått gjennomslag for våre synspunkter. Fylkeskommunene følger lojalt opp de nasjonale ambisjonene om utslippsfrie ferger og hurtigbåter, og påtar seg en økonomisk belastning ved å være tidlig bruker av ny teknologi. Det er derfor veldig positivt at staten vil gå inn å dekke merkostnadene. Det vil bidra til at vi raskere får flere ferger og båter på hydrogen og ammoniakk, påpeker Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Andre saker budsjettforliket
- Stortinget ber også regjeringen utrede forslag om krav om nullutslipp og fossilfrie bygg- og anleggsplasser i offentlige anbud, i løpet av 2022
- Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å endre plan- og bygningsloven for å sikre at kommunene har hjemmel til å kunne stille krav om nullutslipp eller fossilfrie anleggsplasser i planbestemmelser
- Stortinget ber regjeringen utrede et påbud om nullutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen
- Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan erstatte fossile brensler i industrien og komme tilbake til Stortinget, i løpet av 2022
- Stortinget ber regjeringen gi Eksportfinansiering Norge et tydelig klima- og miljømandat, etablere et eget program for eksport av norsk, grønn teknologi og kompetanse og melde tilbake til Stortinget om dette på egnet måte