Foto: Peter Mydske, Stortinget

Budsjettforliket gir en sterkere hydrogensatsing

– Det ble jubelstemning i heimen, forteller en glad Ingebjørg Telnes Wilhelmsen. Årsaken: Budsjettforliket mellom AP, SP og SV styrker hydrogensatsingen, og NHF har blant annet fått gjennomslag for å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen.

29 nov. 2022

«Et ventebudsjett», var karakteristikken som NHFs generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen ga regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2023.

Hun ga klar beskjed til finansminister Trygve Slagsvold Vedum om at hydrogenbransjen hadde store forventninger til revidert budsjett. Og under budsjetthøringene i Stortinget fremmet NHF blant annet krav om innføring av differansekontrakter, styrking av Enova og bevaring av Klimasats. Nå har finansministeren fått god hjelp av SV til å komme hydrogenbransjen i møte.

Det skal lages en plan for innføring av differansekontrakter for hydrogen 

Skal lage plan for differansekontrakter 

I budsjettforliket med SV, har nemlig regjeringen innfridd flere av NHFs hjertesaker. Spesielt viktig for bransjen er det at differansekontrakter nå endelig kan bli en realitet. I budsjettavtalen ber nemlig Stortinget regjeringen komme med en plan for å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023. Det skapte jubel i NHF.

– I vår dialog med politikere og myndigheter har vi fra NHF påpekt viktigheten av risikoavlastning for næringslivet. De som er tidlig ute og driver fram det grønne skiftet må ha sikkerhet for sine investeringer. Innføring av differansekontrakter vil være et avgjørende og utløsende virkemiddel for bruk av hydrogen, så ja, det ble noen jubelrop i heimen da jeg så at dette er en del av forliket, sier en fornøyd Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.

Hun regner med at det er flertall i Stortinget for innføring av differansekontrakter så snart en plan for dette er klart. – Høyre foreslo i sitt alternative budsjett at det settes av 200 millioner kroner til en utprøveordning av differansekontraker for grønn skipsfart. Vi opplever i vår dialog med politikere i flere partier at det er enighet om at differansekontrakter er en god løsning for å gi den risikoavlastningen som trengs, sier Telnes Wilhelmsen.

Nødvendig styrking av Enova

Regjeringen foreslo å øke bevilgningen til Enova med 500 millioner kroner. Dette mente NHF var altfor lite og ba om ytterligere en milliard. I budsjettforliket er økningen 900 millioner kroner.

– Enova har en sentral rolle for å sikre finansiering til prosjekter som bidrar til grønn omstilling. Hvis vi ser på alle de tiltakene som Enova skal følge opp i styringsavtalen er regjeringens opprinnelige forslag på 500 millioner kroner altfor lite i forhold til de klimautfordringene vi står overfor. Jeg er glad for at budsjettforliket gir en betydelig styring av Enova, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.

Redder Klimasats 

Regjeringen påpekte i forslaget til statsbudsjett at Klimasats har vært et vellykket virkemiddel for å fremme klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner. Til tross for dette, og at den i Hurdalsplattformen lovet å styrke ordningen, var den fjernet fra statsbudsjettet for 2023. I budsjettforliket er Klimasats reddet, dog med en halvering av den økonomiske rammen til 100 millioner kroner.

– NHFs fylkesnettverk er tydelig på at Klimasats har gjort det mulig å finansiere en rekke prosjekter som har gitt effekt langt utover å kutte kommunenes egne klimagassutslipp, for eksempel utslippsfrie hurtigbåter. Ordningen er viktig for å opprettholde kommuner og fylkeskommuners mulighet til å være en fortsatt drivkraft i det grønne skiftet. Vi er selvsagt veldig glade for at budsjettforliket sikrer en videreføring av Klimasats slik vi har krevd, sier Telnes Wilhelmsen.

– Klimasats har vært en billig ordning som har gitt stor effekt, sier fylkesordfører Arne Thomassen i Agder. Foto: Jacob Buchard, Agder fylkeskommune
– Klimasats har vært en billig ordning som har gitt stor effekt, sier fylkesordfører Arne Thomassen i Agder, om leder NHFs fylkesnettverk. Foto: Jacob Buchard, Agder fylkeskommune

Flere andre spennende klimatiltak i forliket

Budsjettforliket inneholder også andre krav til regjeringen som NHF mener kan bidra til å utvikle markedet for utslippsfrie løsninger på el og hydrogen. Blant disse er

  • Stortinget ber regjeringen fremskynde kravet om nullutslipp i offentlige anskaffelser av bybusser fra 2025 til 01.01.2024
  • Stortinget ber regjeringen utrede engangsavgift på fossile lastebiler, busser og andre tunge kjøretøy i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.
  • Stortinget ber regjeringen om at kriteriet for kap. 1301, post 70, «fossilfrie anleggsplasser», endres til «utslippsfrie anleggsplasser». I tillegg skal det utredes hvordan omfanget av utslippsfrie anleggsplasser kan økes
  • Stortinget ber regjeringen utarbeide en innkjøps- og anskaffelsesstrategi for å sikre at miljøhensyn, kutt i klimagassutslipp og seriøsitet vektlegges i offentlig innkjøp. Strategien skal utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet og det skal rapporteres til Stortinget i statsbudsjettet for 2024.
  • Stortinget ber regjeringen vurdere en innfasing av null- og lavutslippsfly på FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) senest i forbindelse med FOT-anskaffelsene med forventet avtaleoppstart 1. april 2028/2029, dersom teknologiutviklingen åpner for det.

– Jeg synes det er bra at man ser på tiltak som kan fremme bruk av utslippsfrie løsninger. Regjeringen må bidra til at det blir en god balansegang mellom det offentliges krav og tilrettelegging, og private aktørers investeringer i nye løsninger. Flere av disse tiltakene kan bidra til det, og vi i NHF vil fortsette å arbeide for en god dialog mellom våre medlemmer og nasjonale og regionale myndigheter for å få dette til, avslutter Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.