- Det er krevende å utvikle ny industri. Forutsigbar og langsiktig satsing gir imidlertid verdiskaping og velferd på sikt, noe norsk historie med vannkraft og olje og gass har vist. Hydrogennæringen og forskningsmiljøene jobber kontinuerlig med å forbedre brenselcelleteknologien som benyttes i maritim, landbasert og skinnegående transport over store deler av verden. Teknologien har gått igjennom store forbedringer de siste årene, og er nå i ferd med å skaleres, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i Norsk Hydrogenforum.
Fergen Hydra har allerede gått på hydrogen med brenselcelle i tre år, og høsten 2024 hadde den rundet 20.000 krysninger på strekningen Hjelmeland-Skipavik-Nesvik. Dette er en ferge som tar 295 passasjerer og 80 kjøretøy.
– Arbeidet med denne fergen har gitt viktige erfaringer og kompetanse som nå benyttes i neste fase av oppskaleringen av hydrogenbaserte drivstoff i maritim sektor, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
På brukersiden kommer nå norske fartøy. I tillegg til Torghatten-fergene bygges det containerskip, bulkfartøy, cruiseskip, tankskip og offshore-fartøy som skal gå på hydrogen eller hydrogenbaserte drivstoff som ammoniakk og metanol. Andre bruksområder er industri, tungtransport, anleggsvirksomhet, luftfart og kraftproduksjon.
– Verden over er det nesten 100.000 kjøretøy som i dag går på hydrogen med brenselcelle, og 6.500 av disse ruller på europeiske veier, poengterer Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Globalt har hydrogeninvesteringene ifølge Hydrogen Council økt med minst 50 prosent årlig, fra 10 til 110 milliarder dollar i perioden 2020 til 2025. Med utgangspunkt i de investeringsbeslutningene som er tatt, vil produksjon av rent hydrogen ifølge det internasjonale energibyrået IEA minst firedobles mot 2030.
Også i Europa ser vi vekst, og investeringsbeslutninger tas på tross av geopolitisk uro og regulatorisk usikkerhet. Ifølge European Hydrogen Observatory er over 5 gigawatt (GW) produksjon av rent hydrogen i drift eller under bygging.
Gjennomsnittlig størrelse på et produksjonsanlegg for hydrogen var i 2024 på 3.5 megawatt (MW). I 2025 var denne økt til 9.8 MW. De største prosjektene som har tatt investeringsbeslutning så langt i år, er på henholdsvis 100 og 300 MW. Med skalering kommer kostnadsreduksjoner og ytterligere driv for hydrogen som klimaløsning.
De siste to årene er det tatt flere investeringsbeslutninger i Norge som vil gjøre hydrogen og hydrogenbaserte drivstoff tilgjengelig i store deler av landet. Disse produksjonsanleggene vil bidra til å femdoble tilgangen på hydrogen de neste tre årene, til nærmere 29.000 tonn.
I en utredning laget på vegne av Energidepartementet i 2023 anslo Oslo Economics at Norge vil trenge minst 157.000 tonn innen 2050.
– Dette er altså bare starten på en teknologiløsning som vil bidra til både verdiskaping og utslippskutt, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.