Jan Carsten Gjerløw fra H2Truck ledet samtalen rundt hydrogenlastebiler tirsdag morgen under Arendalsuka.
Hydrogen rett fra kraftverket
I sitt innlegg fremhevet Thomas Kittilsen Zandjani, senior forretningsutvikler i Å Energi, Norges største fornybarkonsern, hvordan de tenker rundt produksjon av hydrogen:
- Vi ønsker å produsere hydrogen for å øke verdien på vannkraftporteføljen vår. Det gjør vi ved å produsere hydrogen når strømprisen er lav, sa han.
Å Energi har startet byggingen av hydrogenanlegg ved Pikerfoss i juni, og det skal produsere i 2026. De starter med 2 MW koblet direkte til kraftverket, som ligger rett ved E134.
- Logistikken rundt hydrogen er ny for Å Energi, så det ser vi frem til å lære mer om, sa Zandjani.
Trenger langsiktige rammevilkår
Per Øyvind Voie, administrerende direktør i Vireon, poengterte at utslippene fra tungtransport og busser er ansvarlig for over 35 prosent av de direkte CO2-utslippene fra veitransport, og utslippene øker.
- Vi har imidlertid teknologi til å løse det. Det finnes flere tusen hydrogenlastebiler rundt i verden, men de ruller ikke på norske veier. De har ingen steder å fylle drivstoff. Vi må få på plass infrastrukturen, sa Per Øyvind Voie.
Han pekte på behovet for forutsigbare rammevilkår for å kunne bygge ut en infrastruktur av fyllestasjoner for hydrogen. Vireon har en fyllestasjon på Hellesylt som ble etablert fordi Stortinget hadde et mål om at Geirangerfjorden skulle bli utslippsfri i 2026, et mål som senere ble utsatt.
- Investeringslysten øker ikke i Norge når vi har så lite forutsigbarhet, sa han.
Avgjørende å koble oss til europeiske initiativer
Nils Anders Røkke er direktør for bærekraft i SINTEF, som forsker på flere løsninger for utslippskutt. SINTEF leder EU-prosjektet H2Accelerate Trucks, der flere lastebilprodusenter er med. Prosjektet har som mål å få fart på bruken av hydrogen i tungtransport i Europa.
- Hydrogen kan avlaste strømnettet ved at produksjonen ikke trenger å være samtidig med fylling av lastebilene, og hydrogen kan lagres i stor skala, sa han.
Han pekte også på at hydrogen til maritim bruk kan gi storskalafordeler for fylling av hydrogenlastebiler, noe som vil være med å drive ned prisen.
- Det vil være avgjørende for utrullingen av hydrogen til tungtransport i Norge at vi kobler oss til europeiske og nordiske initiativer, poengterte Nils Røkke.
- Offentlige innkjøp og anbud vil kunne ha en akselererende effekt, sa han.
Debatt: Høyre frustrert på hydrogennæringens vegne
Jan Carsten Gjerløw ledet en debatt mellom Cecilie Kroglund, statssekretær (Ap) i Samferdselsdepartementet, Liv Kari Eskeland, stortingsrepresentant for Høyre i transport- og kommunikasjonskomiteen og Ingebjørg Telnes Wilhelmsen fra NHF.
Liv Kari Eskeland, Cecilie Kroglund og Ingebjørg Telnes Wihelmsen.
– Vi ønsker å være teknologinøytrale, sa Cecilie Kroglund. Hydrogen kan fungere godt på lange avstander og når det gjelder lagring, så vi trenger både hydrogen og batterielektrisk, sa hun.
Liv Kari Eskeland innvendte at hydrogenlastebilene i realiteten blir nedprioritert:
– Enovas kriterier fører til at hydrogen blir sjaltet ut. Det gir oss ikke flere el-lastebiler, men gjør at overgangen til nullutslippskjøretøy går tregere. For fire år siden var Ap positive til hydrogen, men siden har det bare fislet ut i sanden. Jeg er frustrert på hydrogennæringens vegne, sa Eskeland.
Jan Carsten Gjerløw spurte om regjeringens syn på at Enova har kuttet støtten til hydrogenstasjoner:
– Vi må innrømme at dette er krevende, sa statssekretær Kroglund, men Vireon valgte å takke nei til å bygge stasjoner fordi de ikke fikk bygge flere enn fire. Det er likevel ikke kroken på døra for hydrogen, men vi ønsker å se an hvordan utrullingen går i Europa, sa Kroglund.
– EU ser kun hydrogen og el som ekte nullutslippsalternativer, sa Ingebjørg Telnes Wilhelmsen. Når det gjelder utviklingen i Europa, regner vi med at inntil 20 prosent av tungtransporten vil gå på hydrogen innen 2030. Det gir konsekvenser for grensekryssende trafikk, og det må vi forholde oss til også i Norge, sa hun.
– Nå må det komme en ny hydrogenrunde fra Enova, og de må ta innspillene fra de norske markedsaktørene inn over seg. Det er ikke tvil om at interessen er til stede. 40 hydrogenlastebiler fikk støtte fra Enova, men kun fire fyllestasjoner blir for lite. Hydrogenproduksjonen er i gang i Norge, men når vi ikke får avtak fra transportsektoren, får vi ikke utnyttet synergiene, sa Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Ap vil vente og se, Høyre vil be Enova satse på hydrogenstasjoner
Statssekretæren ønsker å satse på incentiver som virker, men er usikker på hva markedet vil:
– Vi skal fortsette å lytte til markedet. Tungtransporten er viktig for å redusere utslippene, og siden hydrogen er nullutslipp ønsker vi å opprettholde incentiver som virker og få en verdikjede som spiller på lag. Samtidig synes vi det er vanskelig å se hvilke mekanismer som virker og hva markedet vil, så vi må se mer på dette, sa hun.
– Hvis Høyre kommer i posisjon, vil vi be Enova endre sin beslutning om hydrogenstasjonene, sa Liv Kari Eskeland. Vi vil ha teknologinøytralitet, både el og hydrogen, og da må Norge ha et mål for antall hydrogenfyllestasjoner og hydrogenlastebiler innen 2030, sa hun.
- Regjeringen vil vente og se, men når resten av Europa satser på hydrogen, må vi i Norge også forholde oss til det. Ellers blir vi isolert, sa Liv Kari Eskeland.
