Hydrogen som energibærer

Hydrogen kalles gjerne for en energibærer.

En energibærer er fremstilt fra en energikilde. I prosessen med å fremstille energibæreren vil noe av energien som var i energikilden "gå tapt", det vil si at energibæreren bærer med seg mindre energi enn det energikilden opprinnelig hadde. Det betyr ikke at energi har forsvunnet, men at  en viss andel av energien har gått over i en lavere energiform, som f.eks varme. Når vi da sier at energien går tapt, mener vi at det den ikke kan brukes til det formålet energibæreren er tenkt å brukes til. Fordelen med energibærere er at vi kan benytte oss av energien lagret i dem til bestemte oppgaver på bestemte steder. Sol og vind er ikke energibærere, siden vi ikke kan kontrollere dem, eller lagre dem som de er - vi kan kun nyte sola mens den skinner, og seile mens vinden blåser. Om vi vil "fange" energien i sol og vind lager vi elektrisitet som da blir energibærer av sol- og vindenergi, og transporterer strømmen i kabler til et sted hvor det er behov for den. Hvis vi ikke vil transportere strømmen i kabler kan vi lagre den i batterier eller hydrogen. Både kabler, batterier og hydrogen vil medføre energitap, slik at vi får ut mindre strøm enn det vi sendte inn i kabelen, batteriet, eller brukte til å splitte vann til hydrogne og oksygen. Bensin og diesel er også eksempler på energibærere, hvor energikilden er olje.

Energien som er lagret i hydrogengass ligger enkelt forklart i elektronene hydrogenatomene deler. Elektronene kan tilføres gjennom elektrolyse, hvor elektrisitet blir ledet gjennom vann via to elektroder, som fører til at vannmolekylene splittes i hydrogengass og oksygengass. En annen måte å produsere hydrogen på er via damp-metan-reformering, eller splitting av metangass og vannmolekyl ved høy temperatur. Dersom strømmen til elektrolyse eller metangassen kommer fra fornybar energi, kan vi si at hydrogenet er fornybart. 

Visste du at?

1 liter hydrogen veier ca. 0,1 gram. Sagt på en annen måte vil 1 kilo hydrogen fylle 10.000 liter ved atmosfærisk trykk. En vanlig hydrogenbil trenger omtrent 5 kilo hydrogen for å få en akseptabel rekkevidde (50 mil), og for å få hydrogenet ombord på bilen må det derfor komprimeres (700 ganger atmosfærisk trykk), kjøles ned til det er flytende (-253 grader celsius), eller lagres i metallpulver(tungt).

Medlemmer