Foto: Ihne Pedersen | Ingebjørg Telnes Wilhelmsen

NHF om partiprogrammene: - Neste periode avgjørende for grønn omstilling 

NHF har levert innspill til partiprogrammene til Ap, SV, Sp, Venstre, KrF, Høyre, FrP og MDG. – I perioden 2025-2029 haster det med å skape en helhetlig verdikjede for hydrogen, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen. 

10 april 2024

Partiene på Stortinget jobber med sine programmer for perioden 2025-2029, og NHF har levert sine innspill til programmene. Den kommende perioden blir helt avgjørende for omstillingstempoet frem mot 2030 og 2040.  
 
- Nå må myndighetene legge til rette for at Norge utvikler en helhetlig verdikjede for hydrogen, som bidrar til å oppfylle Norges klimaforpliktelser og utvikler en slagkraftig og globalt konkurransedyktig hydrogenindustri. Dette bør vi gjøre innenfor vårt klimasamarbeid med EU og gjennom EØS-avtalen, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.  
  
Partiene må styrke hydrogenpolitikken, så investeringsbeslutningene kan tas og grønne arbeidsplasser skapes i hele landet:

  • Prisen på hydrogen må bli konkurransedyktig. Det som hentes inn i avgifter på utslipp fra fossilt, må brukes for å gjøre hydrogen billigere slik at hydrogen kan erstatte fossilt der det er hensiktsmessig for å nå klimamålene: Kraftkrevende industri, maritim transport, tungtransport, bygg og anlegg, jernbane og luftfart.
  • Hydrogenteknologien er moden for utrulling og trenger treffsikre virkemidler. I offentlige anskaffelser må det stilles krav som øker tempoet i grønn omstilling.
  • Videreføring av Norge som energinasjon ved å legge til rette for storskala eksport av hydrogen til Europa, som trenger mye norsk hydrogen fremover. Følge opp arbeidet med hydrogenrør mellom Norge og Tyskland, slik at vi kan eksportere hydrogen i stor skala. Selskapene trenger forutsigbarhet nå.
  • Produksjon og bruk av hydrogen gir økt fleksibilitet i energisystemet. Hydrogenproduksjon kan kobles direkte til lokal fornybar strømproduksjon, krever mindre areal, avlaster strømnettet og reduserer behovet for utbygging av infrastruktur og dermed tap av natur.  
  • Ikke fokusere ensidig på elektrifisering av veitransport. Stortinget har bedt om en utredning av et landsdekkende nettverk av fyllestasjoner for hydrogen. 100 prosent utslippsfrie lastebiler i 2030, slik Miljødirektoratet og Statens vegvesen foreslår, går ikke uten hydrogen. Det kommer til å kjøre mange hydrogenlastebiler på veiene innen 2030, også over landegrensene, og vi må legge til rette for det.
  • Virkemidler for maritim transport på hydrogen og ammoniakk må ha tilstrekkelig omfang og varighet til at igangsatte prosjekter kommer i havn.
  • Andelen bærekraftige drivstoff (SAF) i luftfarten skal økes til 70 prosent innen 2050, i henhold til EUs planer. Hydrogenfly testes i mange land, og Norge må bli et tidlig marked for null- og lavutslipps-luftfart.  
  • Norge trenger mer kompetanse på hydrogen, både blant arbeidstakere, elever og studenter. Flere studieplasser, elevplasser på yrkesfag, etter- og videreutdanning. Fjern studieavgiften for studenter fra utenfor EØS. Få på plass testinfrastruktur og utstyr på forsknings- og lærestedene.
  • Norge må implementere EUs direktiver og forordninger, så norsk næringsliv kan konkurrere på like vilkår og bidra til å kutte klimagassutslipp.