Sammendrag

Hydrogenrådets anbefalinger for en nasjonal hydrogensatsing sammenfattes slik:

Nasjonale målsettinger i et internasjonalt perspektiv

Hydrogenrådet foreslår et sett med nasjonale milepæler som vil sikre at Norge befester og styrker sin posisjon som en internasjonalt synlig nasjon på hydrogenområdet. De foreslåtte nasjonale milepæler for innfasing av hydrogen innebærer at:

• Norge demonstrerer brenselcelleteknologi i skip, hjelpekraft innen 2010,og framdrift innen 2015.
• I 2015 bidrar norske aktører med en del av de 10-20% hydrogen som HFP har som mål skal være CO2-”lean” (tilnærmet CO2-fritt), primært i form av leveranse av teknologi for lokal produksjon av miljøvennlig hydrogen i mindre skala.
• Hydrogen er tilgjengelig i tilstrekkelig omfang i 5 norske regioner innen 2015 til å kunne betjene hydrogenkjøretøyer der.
• I 2020 skal en betydelig andel av Europas etterspørsel etter hydrogen for energiformål dekkes ved norsk produksjonsteknologi samt norskprodusert hydrogen som skal være nær CO2-fri.
• Norske industrielle aktører skal i hele perioden levere konkurransedyktige lagringsløsninger til ”demonstrasjonsmarkeder” og innen 2020 til kommersielle markeder.
• Norske myndigheter skal være minst like ambisiøse som EU når det gjelder å fremme bruken av hydrogenkjøretøy. Den prosentvise andel hydrogenkjøretøyer skal være minst like høy i Norge som i EU. Det innebærer at i 2020 skal 10-50 000 kjøretøyer i Norge gå på hydrogen.

Disse milepælene er i tråd med internasjonale forventninger innen teknologiutvikling og de norske ambisjoner framholdt i Aam-utvalgets rapport NOU 2004:11.

Scenarier og prioriteringer for en nasjonal hydrogensatsing

Hydrogenrådet har skissert fem ulike scenarier for en nasjonal hydrogensatsing. Disse spenner vidt både i innhold og omfang, fra videreføring av aktiviteten på dagens nivå til en norsk storsatsing. Scenariene reflekterer Hydrogenrådets tre viktigste prioriteringer for satsingen:

1. Styrket forskerutveksling og norsk deltakelse i internasjonale nettverk og fora.
2. Økt støtte til demonstrasjonsaktiviteter.
3. Økt støtte til FoU-aktiviteter og oppbygging av nasjonale testfasiliteter.

Hydrogenrådet anbefaler en trinnvis opptrapping av hydrogensatsingen over 3 år (2008-2010). Hydrogenrådet er av den oppfatning at Norge bør følge det mest ekspansive scenariet, en Norsk storsatsing, der den offentlige andelen av en nasjonal hydrogensatsing har et omfang på 200 mill NOK/år over 6 år f.o.m. 2010.

Anbefalinger for satsingen innen forskning og utvikling

Hydrogenrådet vil innen FoU-området fremheve tre områder det er spesielt viktig å styrke:

• deltakelse i internasjonale nettverk og fora,
• fokuseringen omkring færre, større og mer robuste faggrupper samt
• rekruttering.

Hydrogenrådet mener at de offentlige midlene til forskning og utvikling bør fokuseres på de områder der

• norske miljøer holder høy internasjonal klasse,
• områder som er av spesiell betydning for Norge eller
• områder der det er reelle muligheter for verdiskaping innen norsk næringsliv.
  

Hydrogenrådets anbefalinger for en satsing for de første 4 år (2007-2010) rettet mot aktører innenfor, så vel som utenfor den nasjonale hydrogenplattformen, kan sammenfattes i følgende aksjoner, aktiviteter og tiltak:

Aksjoner, aktiviteter og tiltak for aktørene innenfor den nasjonale Hydrogenplattformen:

For å fremme næringsutvikling for økt verdiskaping anbefaler Hydrogenrådet:

• at det arrangeres en serie regionale workshops med fokus på næringsutvikling innen hydrogenteknologi spesielt rettet mot små- og mellomstore bedrifter (SMB-er).
• Innovasjon Norge å bruke Hydrogenplattformen aktivt for å identifisere og følge opp spesielt de brukerstyrte forskningsprosjektene i Forskningsrådets portefølje på hydrogenområdet med tanke på næringsutvikling.
• Innovasjon Norge å øremerke midler i form av både såkornkapital og en ordning med direkte tilskudd for å legge forholdene bedre til rette for etablering av ny virksomhet innenfor hydrogenområdet.
• Hydrogenrådet anbefaler at det utvikles instrumenter for å fremme nyetableringer innen hydrogen og brenselceller i Norge, bl.a basert på det som er foreslått i EU.
• opprettelse av en nasjonal brukergruppe for hydrogenteknologi.

Innen forskning og utvikling, nettverk og infrastruktur anbefaler Hydrogenrådet:

• at FoU-innsatsen fokuseres omkring områder foreslått i denne Handlingsplanen.
• at det iverksettes et nasjonalt rekrutteringsprogram, primært rettet mot studenter ved universiteter og høgskoler, for å sikre økt rekruttering til hydrogenområdet.
• igangsetting av en undersøkelse som grunnlag for kommende arbeid med å øke kunnskapen om hydrogen i befolkningen.
• at norske fagmiljøer går sammen med sentrale industriaktører med det mål å iverksette et bredt, nasjonalt Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) innen hydrogen.
• at eksisterende hydrogenlaboratorier videreutvikles og knyttes opp i et nasjonalt laboratorienettverk for hydrogenteknologi.
• at det stilles til rådighet ressurser som sikrer at norske miljøer kan delta aktivt i internasjonale nettverk.
• at utvekslingsstipender innen hydrogenteknologi prioriteres høyt.
• at det tas sikte på å få plassert en norsk utsending som kontaktpunkt i administrasjonen i EUkommisjonen innenfor fagområdet hydrogen.
• at det gis støtte til en norsk representant i styringsgruppen for EUs Hydrogen and Fuel Cell Technology Platform (HFP) og derunder Joint Technology Initiative (JTI).

I tillegg til rådene rettet mot aktørene innenfor den nasjonale hydrogenplattformen, har Hydrogenrådet valgt å komme med råd og anbefalinger til aktører utenfor plattformen også i denne handlingsplanen.

Aksjoner, aktiviteter og tiltak for aktørene utenfor Hydrogenplattformen

For styrket nasjonal tilrettelegging anbefaler Hydrogenrådet:

• at Samferdselsdepartementet oppretter et offentlig organ for å stimulere overgangen til et mer miljøvennlig transportsystem.
• iverksettelse av et planarbeid for et distribusjonssystem for hydrogen til energi- og transportformål.
• iverksettelse av et prosjekt for å systematisere, organisere og siden koordinere det nasjonale arbeidet innenfor sikkerhet, standarder og regelverk.
• at lokalisering av pilotprosjekter for hydrogenproduksjon sammen med CO2-fri gasskraftproduksjon vurderes når slike prosjekter fremmes.
• at hydrogen tas med som et tema når man diskuterer Norges fremtidige forsyning av energi til Europa, som for eksempel i diskusjoner med EUs energipolitiske gruppe.

For å sikre effektive virkemidler for tidlig innfasing av kjøretøyer anbefaler Hydrogenrådet:

• at hydrogenkjøretøyer blir fritatt for alle avgifter og likestilt med el-biler hva gjelder kjøreprivilegier (fri parkering og bompenger, tilgang til kollektivfelt o.l.).
• en gjennomgang av anbuds- og konsesjonsvilkår for å tilrettelegge og fremskynde innfasing av hydrogenkjøretøy når de blir tilgjengelige på markedet.
• at det etableres et samarbeid mellom godkjennende myndigheter og aktører i Norge for å koordinere og effektivisere typegodkjenning av hydrogenkjøretøy.
• etablering av en nasjonal faggruppe for koordinerte innkjøp av hydrogenkjøretøyer.
• at det offentlige etablerer støtteordninger for innkjøp av kjøretøyer til norske demonstrasjonsaktiviteter.

Som norske fyrtårnprosjekter anbefaler Hydrogenrådet:

• at det initieres prosjekter for å demonstrere og videreutvikle kjøretøy og infrastruktur.
• at det iverksettes et nasjonalt prosjekt for bruk av brenselceller i skip.
• at det etableres et eget senter for pilotuttesting av spesielt lovende konsepter.

Hydrogenrådet gir også anbefalinger for hvordan de mest sentrale aktørenes roller kan videreutvikles for i størst mulig grad å bidra til å strømlinjeforme innsatsen i det videre arbeidet på hydrogenområdet (Kap. 9).