Det er en nøye sammenheng mellom levestandard og energiforbruk. Befolkningstilveksten og ønsket om å forbedre forholdene for mennesker i Den tredje verden tilsier at energiforbruket vil øke sterkt også i neste århundre. Dagens teknologiske sivilisasjon ble utviklet i en tid med lett tilgjengelig energi i form av fossile brennstoff. Jordens lager av disse energibærere er imidlertid begrenset, og etterspørsel vil kunne overstige tilgang i løpet av neste århundre.

Forbrenning av fossile brennstoff fører med seg alvorlige miljøproblemer. Utslipp fra forbrenning inneholder kreftfremkallende stoffer som skader menneskene. Klimaet blir også endret ved slike utslipp ("drivhuseffekten"). Den største faren ved klimaendringer er at temperaturøkningen kan komme ut av kontroll. Det kan derfor argumenteres for at menneskene ikke bør forbrenne hele Jordens lager av fossile brennstoff, men fremskaffe energi fra andre energikilder som ikke vil gi slike skadevirkninger. Fremtidens energikilder vil i første rekke være de fornybare, som primær solenergi, vindenergi, bioenergi og vannkraft. I tillegg vil ny og sikrere kjernekraft (fusjon) kunne få betydning på lengre sikt.

Produksjon og forbruk av energi er ikke sammenfallende i tid. Mange fornybare energiformer krever derfor lagring, omvandling og transport. En aktuell energibærer som også er meget velegnet i transportsektoren, er hydrogen. Hydrogen er fullstendig forurensningsfritt, har et høyt spesifikt energiinnhold og kan benyttes både i forbrenningsprosesser og for elektrisk drift ved hjelp av brenselceller.

Ved bruk av hydrogen som energibærer vil samfunnet kunne transformeres fra en økonomi basert på fossile brennstoff til en "hydrogenøkonomi" basert på fornybar energiomsetning.

Overgangen vil skje gjennom en gradvis utviklingsprosess. Hastigheten til denne prosessen vil avhenge både av lovreguleringer og av teknologiske forbedringer. I en overgangsperiode vil trolig hydrogen for en stor del produseres fra naturgass. På denne måten kan det oppnås at transportsektoren blir forurensningsfri, samtidig som relativt billig energi vil være tilgjengelig ved dekarbonisering av naturgass. Produksjon av hydrogen fra naturgass kan foregå uten utslipp av klimagasser. Det vil også kunne være aktuelt å øke hydrogeninnholdet i naturgass til husholdninger for å redusere miljøbelastningen.

På kort sikt kan det antas at muligheten til forurensningsfrie kjøretøyer vil være den mest attraktive pådriver. Det første skritt i denne retning er at det opprettes demonstrasjonsprosjekter i en rekke land for å høste erfaringer og informere publikum. I tillegg til forbruk av energi i form av hydrogen må slike aktiviteter også være rettet mot effektiv produksjon av hydrogen fra fornybare energikilder, og lagring av hydrogen i forskjellige former. Det er viktig at det blir fokusert på denne teknologien i utdanning av morgendagens teknologer. Utdanning av høyere grad (dr. grad o.l.) vil kreve et aktivt forskningsengasjement fra utdanningsinstitusjonene.